Sangen, musikken og teksten fyller hver millimeter av rommet

Det er en formiddag, sent på høsten i 1992. Over 30 å siden. Jeg glemmer ikke øyeblikket. Stedet er baren i toppetasjen på SAS- hotellet på Holbergs plass i Oslo. Lokalet er fullt av pressefolk og Oslo Gospel Choir står oppstilt. Anledningen er presentasjon og plateslipp av korets nye juleplate; Tusen Julelys.

Summingen og praten avtar, det blir helt stille. Musikken toner ut i baren og solist Bodil Marie Hognestad stemmer i med første verset:


Nå er den hellige time

Vi står i stjerneskinn

Og hører klokkene kime

Nå ringes julen inn


På refrenget stemmer hele koret i og baren forvandles til en katedral, høyt over Oslo by.


Englene synger høyt i kor

Synger om fred på vår jord.

Verden var aldri helt forlatt

En stjerne skinner i natt


Sigmund Groven er også der og faller inn med sitt munnspill. Sangen, musikken og teksten fyller hver millimeter av rommet. Omslutter de som er der. Tonene smyger seg forbi kameraer, linser og mikrofoner, smyger seg inn ...forbi jakker, skjorter, gensere ... what ever, og legger seg som balsam rundt hjerterøttene på de som opplever øyeblikket.

Da sangen er ferdig, blir det noen sekunder totalt stille, en vibrerende stillhet. Jeg registrerer at enkelte pressefolk tørker bort noen tårer, før applausen runger i baren.

Denne spesielle pressekonferansen ble for meg en «hellig time» der og da. I over 30 år har sangen; En stjerne skinner i natt, befestet sitt grep som en av våre mest populære julesanger. Dirigent i Oslo Gospel Choir; Tore Aas, skrev melodien, og Eivind Skeie har forfattet teksten.

En enkel, vakker tekst, ja. Mens noen kanskje vil si; banal. Et stykke provoserende poesi. Himmeldryssende ord uten rot i virkeligheten!

Fordi; kan det ikke oppfattes som ren provokasjon at noen i vår tid, i det hele tatt våger å synge om fred på vår jord. Og at det til og med skulle være engler som sang.

I en tid hvor så mange parameter peker nedover

Jorden varmes opp, og snart er vi kommet så langt at vi får ikke snudd oppvarminga av moder jord. Vi har fått nye begreper som klimaangst, miljøangst. Klimarapporter legges fram, den ene sterkere- og mer dyster enn den andre. Alle peker mot det samme; verden går i feil retning. Ekspertene er klare på en ting: Vi må legge om livstilen, vi må snu- vi må rett og slett vende om. Det er ikke lenger forkynnere og predikanter som holder dommedagsprekener, men forskerne.

I tillegg kjenner mange på krigsangst etter det som har skjedd i Ukraina. Det vi ikke trodde ville skje, det skjedde. Nå er vi der hvor krigstrusselen har kommet nærmere og blitt mer reell! Og som ikke det er nok, så er vi fremdeles oppe i en smittesituasjon som på sin måte har snudd opp ned på det meste, og den er ikke over!

Og hva med kraftkrisen, strømprisene og nyfattigdommen?

Ting har endret seg og verden er i forandring!

Jeg skal innrømme en ting; denne høsten har jeg mer enn en gang sett opp på stjernehimmelen og lurt på; Hva skjer Gud?

I denne situasjonen er det lett å miste motet, troen og håpet. Faktisk kjenne på en slags kollektiv lammelse og fatalisme.

Midt i denne uroen så toner julesangene ut i radio og TV, fra konserter og tilstelninger. Vi skaffer oss billetter og går mann av huse for å høre på nytt de kjente, kjære sangene, hvorav den ene er; En stjerne skinner i natt

De vakre tonene og ordene fra den kjente, kjære julesangen smyger seg på nytt inn under huden, slik den gjorde for 30 år siden, og legger seg som balsam rundt urolige hjerter. Og selv om tekstordene kan virke enkle og banale så treffer Eivind Skeie noe dypt i meg: Verden var aldri helt forlatt...

Slik kan julens budskap formuleres. Verden er ikke glemt. Vi er ikke glemt. Du er ikke glemt.

Stjernen har stanset, vandringen er over, en nyfødt kjærlighet sover og nå er Guds himmel nær. Vår Herre ble en av oss. Gud ble menneske og tok bolig iblant oss. Gud vil aldri glemmes oss og forlate oss. Menneskeheten er ikke overlatt til seg selv og sin egen skjebne. Den gamle fortellingen om Jesus som kom den gang, og som kommer til oss i dag, den har fremdeles kraft og liv i seg.

Kraft til å fylle urolige hjerter med fred.

Kraft til å vende mismot om til håp og fremtidstro.

Kraft til å vende sorg om til glede.

Kraft til å snu krangling og uvennskap om til forsoning og vennskap

Kraft til å gjøre konflikter og krig om til samarbeid og fred.

Og kraft til å nyskape vår jord!

Og ikke minst; kraft til å skape tro! Tro på at ting kan snu. Tro på at det nytter. Tro på at lyset er sterkere enn mørket. Tro på Gud og tro på en ny fremtid med bedre dager.

Og da er det fint- og helt på sin plass; at engler og alle andre fremdeles kan synge høyt i kor om fred på vår jord

Første gang lød sangen og tonene på Betlehemsmarkene, og noen fattige gjetere fikk høre himmelkoret. Siden den gang har budskapet om fred på vår jord vært med og inspirert mennesker gjennom generasjoner på generasjoner, og vil fortsatt gjøre det; i barer, konsertsaler og kirkerom.

Ved starten av et nytt år så skal ingen få ta fra oss drømmen om at en dag.. der fremme: så vil jorden atter fylles med sang.

Med siste verset i sangen: En stjerne skinner i natt, så ønsker jeg alle lesere en velsignet julehøytid og et vakkert nytt år!


Her kan vi drømme om den fred

Som vi skal eie en gang

For dette barn har himlen med

Og jorden fylles med sang.