Norge på bunn: Her er fridagene du går glipp av

FEIRING: St. Hans-feiring på svensk vis på Folkemuseet på Bygdøy. St. Hans er en fridag i Sverige, men er ikke i Norge.

FEIRING: St. Hans-feiring på svensk vis på Folkemuseet på Bygdøy. St. Hans er en fridag i Sverige, men er ikke i Norge. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Norge er et av landene med færrest helligdager i hele verden. Her er noen av de kristne høytidene som vi går glipp av.

- Her i Norge er vi ganske sparsomme med de kirkelige høytidsdager. Spesielt mot katolikkene står vi svakt, sier folkeminneforsker Ørnulf Hodne ved Universitetet i Oslo, til Nettavisen.

Her i Norge raser for tiden debatten om hvorvidt vi skal kutte ut mer perifere høytider som andre pinsedag og Kristi Himmelfartsdag mot andre ikke-kristne fridager, eventuelt kutte dem ut helt.

Men Norge er på ingen måte et land med spesielt mange helligdager. 

Med skarve 10 offentlige fridager, hvorav sju religiøse, ligger vi faktisk helt i det nedre skjiktet blant verdens land på dette området. 

Til sammenlikning er det hele 18 offentlige fridager i Colombia og India.

Reformasjon

Dag Øistein Endsjø, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, mener at det er spesielt én viktig forklaring til at Norge har så få helligdager, nemlig reformasjonen, innføring av protestantisk kristendom, på 1500-tallet.

Siden protestantene ikke anerkjenner helgener, forsvant også dagene som feiret dem, som utgjør en stor andel av alle katolske helligdager. Derfor er det generelt færre helligdager i protestantiske Nord-Europa enn katolske Sør-Europa.

- Det betydde at blant annet at alle dager som feiret Maria, som den fremste av helgenene, faller bort, sier Endsjø til Nettavisen

Marias himmelfartsdag

Så hvilke offentlige helligdager er det vi går glipp av?

Hvis vi konsentrerer oss om kristne helligdager, er det en rekke dager som feires i andre deler av verden, ja, selv i våre naboland, som vi ikke har.

Helt på starten av året er det Helligtrekongersdag 6. januar, som markerer De tre vise menns ankomst til Jesus i krybben på 13. dag jul. Helligdagen er også kjent som «epifani», eller «åpenbaring», og er fridag i rekke land, de fleste er katolske, men også Sverige og Finland tar fri på trettende dag jul.

Kristi legemsfest, eller Corpus Christi, er en høytid som feirer Jesu kropps tilstedeværelse i nattverden seksti dager etter påske. Det er en katolsk høytid, og er fridag i en rekke land, inkludert Polen, Østerrike, og deler av Tyskland, Spania og Sveits.

Jomfru Marias himmelfartsdag feirer Jomfru Marias opptagelse i himmelen 15. august, og er slik sett beslektet med Kristi himmelfartsdag. Dette var en viktig merkedag i Norge frem til reformasjonen, og feires fortsatt i land med offentlig fridag i land som Italia, Belgia, Spania, Polen og Østerrike. Andre Maria-relaterte høytidsdager er Jomfru Marias uplettede unnfangelse 8. desember, fridag i en rekke katolske land, og Maria besøkelsesdag 2. juli og Marias bebudelsesdag 25. mars, som begge var fridager i Norge helt frem til 1770. 

Allehelgensdag er slik navnet tilsier en feiring av alle helgenene, og feires 1. november. Interessant nok var den fortsatt helligdag i Norge lenge etter reformasjonen, helt frem til 1770, og feires fortsatt i de fleste katolske land. Kvelden før allehelgensdag har dessuten gjort et comeback de siste årene som «Halloween», så fri dagen etter hadde kanskje ikke vært så dumt, hverken for store eller små. 

Bots- og bededag er en tradisjonell helligdag som skal vies til bønn, og har lange tradisjoner i Norge. Tidspunktet har imidlertid variert, både gjennom tidende og fra land til land. I Norge blir den «feiret» på den siste søndagen i oktober. I Danmark heter den «Store bededag», og markeres med offentlige fridag fjerde fredag etter påske.

Saken sto først publisert hos Nettavisen.

Sankthans

En helgendag har holdt seg frem til våre dager er Sankthans, en dag som i hvert fall opprinnelig var til ære for fetteren til Jesus, Johannes Døperen, eller Sankt Johannes. Han var født et halvt år før Jesus ifølge Bibelen, noe som passer bra med den enda eldre markeringen av Midtsommer, eller sommersolverv.

Dagen var høytid i Norge og Danmark frem til 1770, og er fortsatt fridag i Sverige. I Vestfold har folk tatt fri på denne dagen helt opp til våre tider, selv om den nå bare er fridag i én norsk kommune, Sandefjord.

- Men denne feiringen er en folkefest, midtsommernatt, og handler jo ikke noe om Johannes Døperen i det hele tatt. Men vi ser at den sterke tradisjoner, spesielt i Sverige og Finland, sier Endsjø.

En annen helgendag som har forsvunnet ut er Olsok, eller St. Olavs dag, som var en viktig festdag før reformasjonen.

Den er imidlertid en viktig helligdag på Færøyene, hvor «Olavsøka» har omtrent samme status som 17. mai her i Norge, med offentlig fridag, opptog og folkefest.

Festdagareduksjonen

Selv om reformasjonen er hovedgrunnen til at vi har så få helligdager i Norge, finnes det også en annen medvirkende årsak, nemlig den store «festdagsreduksjonen» i 1770. 

Der ble nemlig antallet dansk-norske helligdager halvert. Tredje påske-, pinse- og juledag forsvant, i likhet med Helligtrekongersdag, Kyndelsmesse (2. februar), Maria budskapsdag, St. Hans' dag, Maria besøkelsesdag, Mikkelsmess (29. september, tid for høstonn) og Allehelgensdagen. 

- De skar ned på alle helligdagene rett og slett av hensyn til folkemoralen. Kongen og styresmaktene mente at folk ikke brukte helligdagene på riktig måte, men bare sløste dem bort. Da mente de at de like godt burde bruke dagen til skikkelig arbeid i stedet for å drive dank, sier Hodne.

Dagens helligdagsmotstandere kan kanskje kjenne seg igjen i det.

Artikkeltags