Gå til sidens hovedinnhold

«Kaffepausevedtaket» om «hovedsykehus» i Sandnessjøen og «omegn» er definitivt blitt et prestisjeprosjekt i Helse Nord

Ledelsen og styret i Helse Nord RHF bør nøye vurdere risikoen og omdømmetapet ved å utsette nødvendige investeringsbehov i sykehuset i Nord-Norges tredje største bykommune, skriver Jan Erik Furunes.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Åpent brev til styreleder i Helse Nord RHF, Renate Larsen.

Visjoner om sykehusutbygging i Helse Nord

«Tydelig budskap fra Helse Nords styreleder: Visjonen er et nybygg». Dette uttalte Renate Larsen i siste styremøte som behandlet «Nye Helgelandssykehuset», og gjengitt i Helgelands Blad 30.06.21.

Videre viste hun til «sykehusutbyggingene som har skjedd i Finnmark de siste åra, med nybygg både i Hammerfest, Kirkenes og Alta. Visjonen for Helgeland må være lik andre plasser – finne rom for et nytt og moderne sykehus, sa Larsen, og slo fast at hun deler skepsisen til å renovere gamle bygg».

I Finnmarkssykehuset er investeringsnivået på om lag 4,8 milliarder kroner fordelt med 1,8 mrd. kr. i Kirkenes, 0,5 mrd. kr. i Alta (DMS) og nå 2,5 mrd. kr. i Hammerfest.

Noen spørsmål

Dette reiser følgende spørsmål som styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, bes svare på med bakgrunn i uttalelsene over:

· Likhet med Finnmark må vel da innebære at ikke bare Sandnessjøen, men også Mo i Rana og Mosjøen kan forvente nybygg?

· Hvilken investeringsramme og fremdriftsplan legges til grunn for dette på Helgeland?

· Bygg og anleggssektoren står for 40 % av klimagassutslippene og hva er klimaregnskapet for nybygg kontra renovering på Helgeland?

· Med bakgrunn i den forventede veksten i Rana og på Nord-Helgeland – stor flyplass, batterifabrikk, Campus, reiseliv og havbruk – hva betyr det for dimensjoneringen av tilbudet i Mo i Rana?

Dette innlegget og spørsmålene er allerede oversendt på epost til både styreleder Renate Larsen og adm. direktør Cecilie Daae i Helse Nord.

Styremøte Helse Nord

Siste styremøte i Helse Nord var ikke mer «visjonært» enn at de like godt utsatte alle sakene knyttet til «Nye Helgelandssykehuset»: Økonomisk bærekraft, faglig utviklingsplan og ulike tomtealternativ. Sakene var som kjent vedtatt av styret i Helgelandssykehuset.

De eksterne uavhengige utredningene og anbefalingene fra Sykehusbygg og Deloitte ble også denne gang ubehagelig for flere styremedlemmer i Helse Nord. Taktikken i styremøtet var å be om flere utredninger, spesielt på økonomi i et endeløst håp om andre svar.

Det hører med til historien at alle økonomiske beregninger var kvalitetssikret i forkant av Helse Nord med eierdirektør Hilde Rolandsen i spissen. Konklusjonen i Helse Nords styresak 92-2021 var:

«Helse Nord RHF har gjennomgått forutsetningene, og mener at de fremstår som godt gjennomarbeidet. På nåværende tidspunkt framstår nytt hovedsykehus med utgangspunkt i utvikling/renovering og utvidelse på eksisterende tomt som det mest realistiske alternativet».

Styresaken fra Helse Nord var solid og gjenspeilte godt de underliggende utredningene. Det oppsiktsvekkende var de ulike vurderingene til Cecilie Daae i saken. Etter en knusende gjennomgang av for eksempel Tovåsen, konkluderte Cecilie Daae likevel at Tovåsen skal med videre. Uten begrunnelse og økte kostnader nok en gang.

Balansert fordeling

En annen viktig understreking i Helse Nords styresak 92-2021 er dette:

«Det er en klar sammenheng mellom valg av tomt, økonomi og faglig utviklingsplan. Valg av tomt som det ikke er bæreevne for, vil påvirke mulighetene som er beskrevet i faglig utviklingsplan. Dersom alle midler går til bygg, vil det være mindre handlingsrom for faglig utvikling. Dersom alle midler går til bygg på én lokasjon, vil dette redusere mulighet for tiltak på øvrige lokasjoner».

Til tross for dette. Ingen skal være i tvil om strategien til ledelsen og styreflertallet i Helse Nord. Tilgjengelige investeringsmidler, flere pasienttilbud samt ledelse og administrative funksjoner skal kanaliseres til Sandnessjøen. «Kaffepausevedtaket» om «hovedsykehus» i Sandnessjøen og «omegn» er definitivt blitt et prestisjeprosjekt i Helse Nord.

Helse Nord har i tråd med helseforetaksloven ansvaret for hele befolkningen og likeverdige tjenester i Nord-Norge. Ambisjonen til helseminister Bent Høie, Helse Nord og Helgelandssykehuset er «ett sykehus på to lokasjoner». Det hviler på to sentrale forutsetninger:

· En balansert sykehusstruktur

· En bærekraftig sykehusøkonomi

Uten balanse og bærekraft er risikoen et sammenbrudd for «Nye Helgelandssykehuset». Sykehuset skal også bemannes med spesialister. Steder med lav vekst og svak rekruttering må bære risikoen med dårlig kvalitet på pasienttilbudet eller tilbud som ikke lar seg bemanne.

Økonomisk bæreevne

Det eneste alternativet med økonomisk bæreevne er renovering både i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana, viser nye beregninger for 2021. Tilsvarende analyse fra Deloitte i 2019 ga det samme resultatet.

Dette alternativet betyr et investeringsnivå på om lag 3,1 milliarder kroner i Helgelandssykehuset fordelt med 1,0 mrd. kr. i Mo i Rana, 0,5 mrd. kr. i Mosjøen (DMS) og 1,6 mrd. kr. i Sandnessjøen (se tabell).

Overføringen av Selfors gamle sykehjem fra kommunen til sykehuset bidrar positivt til den økonomiske bæreevnen, fortalte prosjektsjef Vigdis Hartmann i Sykehusbygg til Helse Nord-styret. Men for døve ører.

Alternativ uten økonomisk bæreevne innebærer at driftskostnadene ikke vil dekke investeringskostnadene (lån, renter og avdrag). Det betyr betydelig kutt i de øvrige driftsrammene (ansatte og pasienttilbud).

Dersom det for eksempel investeres 2,5 mrd. kr. i Sandnessjøen, vil investeringen belaste driften årlig med 100 mill. kr. Dette er en kostnad som må dekkes av de avdelingene som har fått investeringen.

Det er en svak kultur for omstilling i Sandnessjøen. I årene 2002-2019 bidro de med et underskudd på hele 187 mill. kr. Mo i Rana hadde i de samme årene et underskudd på kun 11 mill. kr.

Flertallet i Helse Nord-styret er tause om det økonomiske ansvaret som følger med investeringer. De «belønner» i stedet sykehusmiljø som gjennom underskudd reduserer egenkapitalen i Helgelandssykehuset. Og dermed evnen til å investere i nybygg og utstyr.

Oppsummering

Ledelsen og styret i Helse Nord RHF bør nøye vurdere risikoen og omdømmetapet ved å utsette nødvendige investeringsbehov i sykehuset i Nord-Norges tredje største bykommune.

Det betyr i praksis at det statlige regionale helseforetaket blir en motspiller til en by som viser vei for den nye veksten, industrialiseringen og tyngdekraften i Nord-Norge. Tilliten vil selvsagt være tapt for alltid.

Jan Erik Furunes

Kommunaldirektør Rana kommune og sykehusdirektør Helgelandssykehuset 2000-2011