Jeg har merket meg det høye antallet ranværinger med kajakk på biltaket, og tar det som tegn på at midtlivskrisa ikke lenger er sportsbil

Foto:

Journalist Vegard Anders Skorpen skriver om veien mot tidlig alderdom, i Ke de går?

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

Ke de går?Du er en ung pensjonist, du, sa en gang en foreleser til meg. Jeg husker ikke hva jeg hadde sagt eller gjort for å fortjene tittelen, men det var nok bare enda en stoppestasjon på vei mot slutten. Jeg trivdes som student, for all del, men gjennom hele min høyere utdanning har jeg alltid gledet meg til arbeidslivet. Det virket så mye mer forlokkende med rutiner struktur.

Jeg får fnatt av kjendisnyheter og hetetokter av unge, freshe, nyskapende, framoverlente, innovative, intetsigende radiokanaler som forsøker å appellere til ungdommen. Til ungdommen av Nordahl Grieg derimot, den liker jeg godt. En av de første CD-platene jeg fikk var en samleskive med Pink Floyd, da jeg var kanskje 10 år. Allerede da foretrakk jeg de psykedeliske tonene fra gamlingene, framfor tidsriktig musikk som unga burde like. Musikk skal jeg forresten først som sist innrømme at jeg kan relativt lite om. Jeg dunker heller hodet en time mot en vegg enn å høre på listepop. Popquiz på NRK P1 derimot, det liker jeg godt.

Da P1+ ble introdusert ble jeg med over fra P1, min faste følgesvenn med nyheter og trafikkmeldinger. Kanalen er kjemisk fri for elektronisk dunkdunk-musikk, programlederne gjør ingen forsøk på å gjøre seg yngre enn de er, og det er av og til noe å lære for en, biologisk sett, jypling.

Inntil veldig nylig syklet jeg uten skjermer på sykkelen, kun fordi skjermer er forpesting av sykkelens estetikk. Etter flere dager med sammenhengende regn fra alle kanter og snø på vei, det kjente jeg på hofta, måtte jeg krype til korset. I en forsmedelig kanossagang tuslet jeg meg inn på sportsbutikken, med bøyd nakke og portemoneen klar. Nå sykler jeg med en fantastisk stygg skjerm over bakhjulet, og enda en anerkjennelse av at ungdommen renner ut av meg. Å være tørr opp langs ryggen derimot, det liker jeg godt.

Det toppet seg da to jyplinger kom drylende på hver sin elsykkel av typen som ser ut som vanlig scooter, men med tråpedaler. Fartsvidunderne kutta svingen og hylte nedover fortauet. Gutta krutt hadde selvfølgelig kontroll på de latterlig utseende el-scooterne sine, men likevel tok jeg meg selv i å kjefte på dem. De hørte ikke meg der de spant gjennom boligfeltet på Gruben, men jeg er faktisk glad de ikke hørte at jeg beviste for verden at jeg har blitt en gretten ung gubbe. Filmen Gretne Gamle Gubber derimot, den liker jeg.

Jeg har merket meg det høye antallet ranværinger med kajakk på biltaket, og tar det som tegn på at midtlivskrisa ikke lenger er sportsbil eller motorsykkel, men å kjøre rundt med en indianerbåt på taket. For egen del har jeg prøvd å se inn i framtida. Den neste stoppestasjonen på vei mot slutten ligger klart for meg: Sitte på en benk og sakte riste på hodet over alle disse tullingene med kajakk på taket.

Vegard Anders Skorpen

Journalist i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags