Kan du skylde på andre? Kan du skyve andre foran deg? I den betente saken rundt tarmkreftkirurgien gir svaret seg selv, når reaksjonene fra helseminister Ingvild Kjerkol (A) og administrerende direktør Cecilie Daae i Helse Nord på Helsetilsynets endelige rapport skal oppsummeres.

Eller reaksjoner og reaksjoner Fru Blom. Hva disse to helsetoppene måtte mene om det som framkommer i rapporten, er nemlig ikke godt å si, for vi får ingen av dem i tale.

I kjent ministerstil velger Kjerkol å la sin statssekretær Karl Kristian Bekeng «svare på vegne av seg». En sylfersk statssekretær må framføre et budskap som er så selvfølgelig at selv den mest amatørmessige kommunikasjonsrådgiveren kunne skrevet manuset:

– Vi er kjent med saken, og forventer at Helse Nord og Helgelandssykehuset nå følger opp den endelige rapporten fra Helsetilsynet – og vurderer hvilke tiltak som må iverksettes, skriver Bekeng til oss.

For vi får ham selvsagt ikke i tale. Det har gått fullstendig sport i å svare mediene på e-post. Da slipper våre intervjuobjekter, i dette tilfellet helseministeren/statssekretæren, nærgående oppfølgingsspørsmål og kan svare «God dag mann økseskaft» eller «bla, bla, bla» som Greta Thunberg ville sagt.

At Helse- og omsorgsdepartementet er kjent med saken, og forventer at Helse Nord og Helgelandssykehuset følger opp rapporten fra tilsynet er selvsagt.

Så følger statssekretæren på med det som er så opplagt at det er flaut.

– På generelt grunnlag vil jeg si at regjeringen er opptatt av å styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet, og for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både på sykehus og i kommunal helse- og omsorgstjeneste, skriver han.

Ja, det skulle bare mangle. Hva regjeringas generelle holdning til pasientsikkerhet har å gjøre med tarmkreftkirurgisaken, er jeg derimot mer usikker på.

Jeg og alle andre må også fortsatt være usikre på hva landets øverste helseansvarlige mener om at leger/kirurger ikke varsler/melder fra videre til Helsetilsynet og/eller politi, når det skjer en alvorlig hendelse på dennes vakt.

Slik det altså har skjedd i Sandnessjøen.

– Hendelsene/dødsfallene som denne saken er utløst av, ble ikke varslet verken til politi eller Helsetilsynet. Det framsto for Helsetilsynet ved det stedlige tilsynet at det har vært usikkerhet blant de ansatte om varsler kunne bli misbrukt som argument i en lokaliseringsdiskusjon, står det i den endelige rapporten.

Dette velger altså landets helseminister ikke å forholde seg til. Da er det åpenbart lettere å få statssekretæren sin til å messe om at det er «et ledelsesansvar å følge opp forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, noe som blant annet betyr at man må jobbe systematisk med pasientsikkerhet og kvalitet».

Skylda for det som har foregått ved sykehuset i Sandnessjøen har fra dag en vært dytta over på ledelsen i Helgelandssykehuset. Vi glemmer ikke opptrinnet iscenesatt av leger i Sandnessjøen, da det i januar 2020 ble bestemt å stanse tarmkreftoperasjonene der. Da var det i alle fall soleklart at de ikke var redd verken for å varsle eller for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Midt i den verste lokaliseringsstormen.

Helsetilsynet har konkludert med at Helgelandssykehuset ikke har hatt ei systematisk overvåking av tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen, og at det foreligger brudd både på lov og forskrift. At sykehuset ikke har fulgt loven er ikke akseptabelt. Men det er heller ikke akseptabelt at vi har helsepersonell i helseforetaket som ikke varsler om alvorlige hendelser og alvorlige feil. Eller dødsfall. Uansett hvor udugelig de mener ledelsen er. Og uansett hvor bekymra de måtte være for at dette skulle bli en del av lokaliseringsdebatten om framtidas Helgelandssykehus. Jeg skjønner godt at helseministeren styrer langt unna dette ubehagelige spørsmålet.

Ubehagelig må det også være for Helse Nord-direktør Cecilie Daae når Helsetilsynet gjentar at det var riktig å stanse operasjonene i Sandnessjøen, og at de ikke skulle vært gjenopptatt. Noe Helse Nord pressa på for å få gjort i rekordfart. Når det også er kjent at det har skjedd dødsfall etter den famøse åpninga, burde Helse Nord innrømmet at gjenåpninga var en tabbe, og aldri skulle skjedd. Men nei da, det skjer ikke. Helse Nord-direktøren, som ellers er riktig så talefør, skygger banen. Hun overlater til fagsjef Geir Tollåli å svare. På e-post. Og også han skyver andre foran seg, for han peker på at sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottir fulgte anbefalinga om å åpne for operasjoner i Sandnessjøen igjen.

– Vi ønsker at helsetjenestene skal være kjennetegnet ved åpenhet og tillit, er beskjeden fra statssekretæren som påpeker viktigheten av ledelsesansvar.

Da er det kanskje på sin plass å spørre hvor helselederne Kjerkol og Daae befinner seg i dette bildet? Det inngir ikke spesielt stor tillit å skylde på andre og å skyve andre foran seg. Men at det er bekvemt, ja det er helt åpenbart.