«Kommunepolitikerne våre er for lydige, vi skulle gjort som franskmennene og brent bildekk». Det sa Hans Kr. Amundsen, tidligere sjefredaktør i Avisa Nordlys, da han i august 2014 var foredragsholder i forbindelse med Horva-messa i Sandnessjøen.

Sjefredaktøren tok ikke bare politikerne i Nord-Norge på kornet men også befolkningen generelt i Nord-Norge. En befolkning som saktmodig alltid har stått med lua i hånda, og tatt tilværelsen slik som «Makta» i Stortinget lar den komme. Og som finner seg i det meste uten å si så mye, og forholder seg til «Makta» sine utspill angående forbigåelser av Nord-Norge som om det var været det gjaldt – været er det jo som kjent lite å gjøre med.

Tippe møkkalass

De små protestene mot «Makta» som kommer fra folk og politikere i Nord-Norge, er som krusninger på stille hav sammenlignet med de voldsomme protestene som franskmenn er i stand til, når de mener nok er nok fra myndighetenes side. Ikke bare brenner de bildekk på torgene og veiene slik salige sjefredaktør Amundsen viste til. Når f.eks. franske bønder føler seg tråkket på, nøler de ikke med å tippe møkkalass på trappene til myndighetenes kontorer. Og franske transportarbeidere blokkerer veiene når de finner det nødvendig for å bli hørt. Og lastebileiere og sjåfører tenner fyr på vogntog når de har fått nok.

Strømprisene

Her på berget er det strømprisene som er den store saken nå for tiden. Nord-Norge har fulle vannmagasiner og lave strømpriser, mens det i Sør-Norge er motsatt. Kort fortalt ønsker Statkraft og politiske krefter i Sør-Norge, Stortinget inkludert, å bygge ut overføringsnettet for strøm fra Nord-Norge til Sør-Norge for å hente kraft nordpå til Sør-Norge.

Fører til utarming av landsdelen

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim viser til i Nordlys den 12.9 i år, vil en slik utbygging av overføringsnettet føre til en enorm økning i strømprisene nordpå, men bety lite for prisnivået på strøm i Sør-Norge. Her viser sjefredaktøren til Espen Haaland, næringslivsleder i Rana, som ikke står med lua i hånda, men har gått ut i Rana Blad og gjort det klart at han «frykter utarming av landsdelen og enda større fraflytting dersom effekten av billig kraft blir borte». Haaland har også tillitsverv som styreleder i NHO-Nordland.

I tillegg peker Haaland på at i det grønne skiftet er det viktig at industri i Nord-Norge får utnytte kortreist kraft til å produsere varer verden trenger. Her snakker vi om grønt stål, grønne battericeller eller grønn hydrogen». Og som politisk redaktør Fjellheim også nevner: Hva dersom overføringsnettet for strøm bygges og sjømatindustrien – en bærebjelke i landsdelen vår – må avvikle på grunn av strømpriser i Nord-Norge som løper løpsk?

Etterlyser større engasjement

Fjellheim etterlyser i Nordlys med rette at flere enn industrilederne på Helgeland engasjerer seg i strømsaken. Om det skriver han, sitat: Utspillet fra Espen Haaland i NHO Nordland er både modig og kraftfullt. Vi skulle hatt flere av hans kaliber her nord, men de fleste velger minste motstands vei. De springer og gjemmer seg når det virkelig gjelder, og våger ikke å stå i stormen».

Og jeg legger til: For i Nord-Norge er det med noen få unntak saktmodigheten og posisjonen med lua i hånda som er framtredende.

Bør vi bli litt mer franske?

Det er nærliggende å kaste et blikk på Frankrike igjen. Hadde forslag kommet opp fra sentrale myndigheter i Paris om strømpriser som truet med å utslette industrien i en landsdel i Frankrike, er det sannsynlig at reaksjonene hadde blitt på sedvanlig fransk vis, som jeg beskrev nærmere innledningsvis.

Kanskje er tiden kommet for industriledere, fiskeoppdrettere og innbyggere flest i Nord-Norge å starte noen heftige aksjoner i beste franske ånd. Hvem tar utfordringen?

Gustav Arne Nyborg

Les også

Et krafttak for industrien

Les også

Når fossil energi skal erstattes med fornybar energi må vi, selv om det smerter, ofre noe natur for å berge mer natur. Og arbeidsplasser og bosetting