Jeg løfter mitt flagg og synger, Ja vi elsker dette landet, selv om trompetisten er en russ som ikke har vært i seng

Artikkelen er over 2 år gammel

Journalist Viktor Leeds Høgseth skriver om den flotte nasjonaldagen i dagens Ke de går?.

DEL

Ke de går?Nasjonaldagen med pomp og prakt. Aldri føler man seg så mye som nordmann som denne dagen. Statskanalen må på med sendinger fra hele landet. Flagget vaier i rødt, hvitt og blått, i kuling og regn, snøbyger og sol. Slik er været i dette landet, men på nasjonaldagen er det ikke så veldig viktig. Det viktigste er samholdet og at vi viser raushet, forståelse og stolthet.

Det er stolthet jeg føler i det togene durer av gårde i grend og by. Flotte og privilegerte mennesker som vifter med det flotte flagget vårt og roper hurra, ikke bare fordi det er en festdag, men også fordi vi bor i et fantastisk land. Det tar noen år før man kommer dithen at man kan føle seg rørt over at nasjonalsangen blir framført av en sliten russ med trompet, at været er surt og at de fleste krummer nakken under paraplyen.

Kanskje det er nettopp derfor jeg blir rørt. For denne dagen går vi alle samme vei, røde og blå, ytre og indre. Vi feirer, vi inkluderer og vi roper. Vi gjør det med glede og vi gjør det så høyt vi kan.

Noen onde stemmer sier vi luller oss bort i nasjonalisme på 17. mai. At det er svært upassende å vifte med flagget og hylle landet vi bor i, på den måten. Tull og tøys sier jeg.

Jeg anser meg som en av de heldigste i verden som får lov til å si at jeg er fra Helgeland og fra Mo

Dette landet er bygd av folk som både var furet og værbitt, men som krummet nakken og ga det de hadde. Fruktene er det vi høster i dag. Vi har frihet så stor at vi klager på småting. Vi har det så inderlig godt i Norge at det å gå ut i gatene og rope dette høyt er så innafor som det kan få blitt.

Ja vi elsker dette landet som det stiger fram. Ja jeg elsker jeg også. Jeg elsker at jeg bor i på et sted som utvikles til å bli en virkelig by. Jeg røres av å se mine naboer vifte med flagget mens byggeprosjektene stå i kø i vakre Mo i Rana. Jeg røres av å se hvor vakkert det er i landsdelen jeg bor i og jeg er svært glad for muligheten jeg har fått til å la mine barn vokse opp her.

Jeg anser meg som en av de heldigste i verden som får lov til å si at jeg er fra Helgeland og fra Mo. Det er noe jeg gjør med stolthet og den største selvfølgelighet.

17. mai er barnas dag, sies det, men når man blir noen år eldre så vet man virkelig hvorfor dagen er så viktig.

Det er en viktig dag, kanskje den aller viktigste av dem alle.

Vi skal huske, vi må ikke glemme og vi skal aldri la oss skremme.

Da det ble kjent at terrorfaren var økt var det snakk om at mange ikke skulle gå i tog, men hva skjedde?

Aldri før har så mange gått i folketoget i Oslo og det viser hvilket folk vi er. Det gjør meg inderlig stolt over å være nordmann og jeg vil kreve min rett til å si dette.

Jeg vil si det høyt og tydelig, hvert eneste år, med en tåre i øyekroken.

Jeg løfter mitt flagg og synger Ja vi elsker dette landet, selv om trompetisten er en russ som ikke har vært i seng.

Viktor Leeds Høgseth

Journalist og frontredigerer i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags