Gå til sidens hovedinnhold

Takk til alle dere i barnehagen for alt dere har vært for ungene mine, og for alle ungene dere kommer til å bety noe for i årene som kommer

Artikkelen er over 4 år gammel

Ke de går? Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

– Mamma, hvorfor må alltid jeg bære mest? spør lillejenta mens hun strever med å komme seg ut av bilen med en eske hun har gjort om til et lekehus, samt en ugle og en katt og noen dukkeklær.

– Øh, men se på meg, da? sier jeg og viser fram hva jeg har hånd om. Jakka hennes, joggeskoene og en yoghurt.

Vi sier ikke mer der vi går opp mot porten i barnehagen. I dag er hennes siste dag der. Til høsten venter skolen.

– vent litt, så får jeg tatt et bilde av deg i porten, sier jeg.

– Nei, svarer hun og snur ryggen til. Nei vel. Det blir et bilde likevel. Av bakhodet hennes.

Vi tusler inn i barnehagen og blir tatt imot av en av de voksne som gjennom alle år har blitt akkurat like glad hver gang hun har hilst på både mine og andres små håpefulle.

I til sammen åtte år har jeg levert og hentet unger i den samme barnehagen. Dette er år som for ungene er et helt liv. Det er der de har vokst. Det er der de har knyttet vennskapsbånd. det er der de har lært å håndtere konflikter og det er der de har fått trening i å trøste andre.

De kan det meste om blåhvaler, fugleunger, marihøner og dinosaurer. De har utforsket vulkaner og linjaler, lekt prinsesser og familier, dyrket gulrøtter og blomster, besøkt Havmannen og biblioteket, de har sunget på stor konsert, bygd seg lekehus, lært historien om Bukkene bruse, laget fuglehus, og lekt uforskammet mye med vann uten at mamma eller pappa i panikk har sagt: «ikke gris!».

Det er også her de har bakt lussekatter, pyntet seg i hvite klær og sunget Santa Lucia. Det er her de har fulgt byggeprosesser med riving, gravemaskiner og oppføring i nabolaget. Det er her de har utforsket nærmiljøet og alle de bortgjemte lekeplassene, bekkene og gravd i sanda de har funnet.

Og det er akkurat her de har funnet sin trygghet og blitt utformet til hvem de er, og det er her de har knyttet seg til de voksne som jobber her, som virkelig lyser opp når vi møter dem utenfor barnehagetid. Det er her de har fått gå på ski, prøve skøyter, delta på karneval og løpe gjennom vannslangen.

Men det er også her de har jobbet med bokstaver og forstått betydningen og bruken av disse. Og Ikke minst er det her ungene har opparbeidet seg selvtillit og forståelse av hvem de selv er.

Takk til alle dere i barnehagen for alt dere har vært for ungene mine, og for alle ungene dere kommer til å bety noe for i årene som kommer. Dere har virkelig vært viktige byggesteiner i livene våre.

I dag kommer vi ikke inn porten, eller står og vinker til hverandre gjennom vinduet, jeg og minsta, men barnehagen bærer vi likevel med oss videre i hjertene våre.

Beate Nygård

Beate Nygård er journalist i Rana Blad.

 

Kommentarer til denne saken