Selv funksjonsfriske sliter med å forsere seg trygt fram. For unger blir det enda vanskeligere

Marmorslottet

Marmorslottet

Artikkelen er over 2 år gammel

Sportsleder Trond Isaksen skriver i dagens Ke de går? at han vil ha bedre tilgjengelighet til attraksjonene på Helgeland.

DEL

KE DE GÅR?Det er pussig med oss folk, det går ofte noen år før man oppdager hvor fint det egentlig er på hjemplassen. Heldigvis ser det ut til å snu på Helgeland.

Sykkelrittet Arctic Race of Norway fikk nok mang en helgelending til å fryse på ryggen av stolthet, når man så de vakre TV-bildene langs fjell og fjorder, og det sendt ut til et vell av nasjoner.

For det første er vi eksperter på å rømme distriktet og landet så snart vi skal ha ferie. Det er for så vidt naturlig, man vil komme seg bort fra det daglige, oppleve nye ting og være sikret sol og varme.

Samtidig er det mange av oss som knapt har besøkt lokale turistattraksjoner som så å si er rett utenfor stuedøra. For hvor mange av oss har egentlig vært oppe på selve Svartisen? Hvem har besøkt grottene våre? Ja, eller bare ta seg turer på fjell eller ved kyst og benyttet seg av alle mulighetene den unike naturen tilbyr?

Likevel er jeg ikke imponert over måten vi alltid viser fram det flotte vi har

Jeg skal selv være rimelig ærlig. Jeg var vel vært en gang ved kanten av Svartisen – som unge, og jeg var godt voksen før jeg stakk hodet ned i en av grottene. Det måtte faktisk et utdrikkingslag til. Og det er bare to-tre år siden jeg fikk oppleve Marmorslottet på nært hold. Det er bare en del av det unike som Helgeland har å tilby – sommer som vinter.

Likevel er jeg ikke imponert over måten vi alltid viser fram det flotte vi har – og gjør det tilgjengelig. Som marmorslottet. Jeg tenkte mitt da det for ikke lenge siden kom ei melding om at en person var savnet etter en tur nettopp dit. Jeg så får meg en ulykke med fall i den til tider frådende elva. Heldigvis endte det bra denne gangen. Det var falsk alarm. Men jeg venter bare på at noe skal skje.

Om du ikke har vært der, så ligger attraksjonen rundt en kilometers gange – i ulendt terreng fra parkeringsplassen innerst i Langvassgrenda (lite opplyst som jeg var, kjørte jeg faktisk først i retning Røvassdalen).

For å komme ned til selve elva og marmorslottet venter en ganske bratt sti i ulendt terreng. Og helt nede må du forsere bratte berg før du er helt nede. Turen tilbake er om enn enda vanskeligere.

Selv funksjonsfriske sliter med å forsere seg trygt fram. For unger blir det enda vanskeligere. Funksjonshemmede er i praksis forhindret fra å oppleve det flotte skuet. Ja, også mange andre som ikke kan ferdes i ulendt terreng av ulike fysiske årsaker, er utestengt. Og det finnes mange flere eksempler.

Nå kan selvsagt ikke alle forsere seg opp på breen på Svartisen, og heller ikke ned i grottene, men det må likevel kunne stilles spørsmålstegn der det er mulig å åpne for at flere får besøke de mange skattene vi er omgitt av.

Vi har så uendelig mye å være stolte av, men potensialet er om enn enda større.

Trond Isaksen

Sportsleder i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags