Akkurat da jeg trodde jeg hadde fått den gjennom nåløyet beit kleggjævelen, der bak

Artikkelen er over 2 år gammel

Journalist Viktor Leeds Høgseth har forsøkt å montere en barnestol og skriver om det i dagens Ke de går?.

DEL

Ke de går?Noen oppfinnelser er skapt for å holde helvete med folk. Det er jeg helt sikker på. Det må være en eller annen jævel som bare har funnet på å gjøre det vanskeligst mulig.

På samme måte som folk, som skaper virus på datamaskinen til andre,  er nok dette noen som bare lager dritten, for å glede seg over framtidig bannskap og smerte, som de ikke selv får se.

Jeg snakker om barnestoler til bil. De finnes i så mange formater og løsninger at det nok forårsaker en haug med skilsmisser, i det minste krangler, hos utallige par. Har du noen gang montert en barnestol, i en bil uten Isofix, så vet du hva jeg snakker om.

Som regel så er bilen konstruert for å være finest mulig, ikke alle lykkes med dette, men meningen var nok at folk skulle like det de kjøpte, den gang da. De tenkte nok ikke, på min gamle Audi, at denne skulle det virkelig være greit å klemme en bilstol til en liten unge i.

Det driter vi i, tenkte de. Vi klemmer inn en kloss over den eneste lista der man kan feste stroppen, tenke de, og skålte i tysk bayer. Zer gut, tenkte de og ofret ikke en bestefar på 50 en eneste tanke.

De tenkte heller ikke på at denne ene dagen skulle det være nesten 30 varmegrader og det skulle kry av klegg og annen faenskap.

For barnestolen passet ikke inn. Uansett hvordan jeg vred og snudde så ville den ikke. Stroppen som bare måtte i og rundt var for stor for bøyla og akkurat da jeg trodde jeg hadde fått den gjennom nåløyet beit kleggjævelen, der bak, nesten i rørleggersprekken.

Varmen steg i takt med hevelsen, men jeg kunne ikke stoppe. Ny runde med vri og vreng, bøy og dytt. Svetten silte og jeg så Fritz for meg i en heftigere varme enn den jeg selv var utsatt for. Selen var for kort og det hjalp ikke at et annet kjønn enn meg selv pekte og sa hun ikke orket mer. Det var for varmt og noen skulle helle i en kopp kaffe. Det hjalp faktisk ikke i det hele tatt.

Jeg var nå så svett og blodet rant fra knoklene så det var det samme

Så skjer det som måtte skje. Jeg ble forbannet og det er jo ikke den beste medisin mot en stol som ikke har egne meninger, i det hele tatt. Stiv som bare det strittet stolen mot og kreftene svant sakte og helt sikkert. Kleggen og vepsen brydde meg ikke lenger.

Jeg var nå så svett og blodet rant fra knoklene så det var det samme. Til slutt finner jeg ut en måte der stolen står sånn noenlunde og klemmer passasjersetet så langt bak at det står i lås.

Fikk du det til, spør hun selvsikkert. Ikke rør setet så går det bra, sier jeg.

Vel framme på flyplassen er det svigersønn som selvfølgelig må røre litt. Dette står ikke fast, men det ordner jeg, sier han.

Jeg lener meg litt tilbake og ser en klegg i det fjerne.

Selvsikker setter han i gang, men snart siler svetten.

Flotte stoler de lager, sier jeg og får en dose tilbake. Takk Fritz, for at alle må lide. Det er egentlig bare godt. Zer gut.

Viktor Leeds Høgseth

Journalist og frontredigerer i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags