Gå til sidens hovedinnhold

Det koker ganske heftig til tider når det blir krøll på både tråden, oppskrifta og tålmodigheta

Artikkelen er over 4 år gammel

KE DE GÅR? Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg befant meg nettopp i den svært sjeldne situasjonen at jeg hadde en hel del tid å slå i hjel, samtidig som det var fem dyktige damer rundt meg som kunne lære meg noe jeg ikke kunne en døyt om fra før.

For å ta det fra begynnelsen:

Tidligere i år fikk jeg innvilget et tre ukers opphold på ryggrehabilitering i Sandnessjøen, og i november var tiden kommet for å pakke kofferten, og sjekke inn på sykehushotellet.

Der skulle det vise seg å være en del dødtid både på dagtid, men ikke minst på kveldene på hotellet.

Så da en av de andre damene skulle ta turen til den lokale garnbutikken, kasta jeg meg med.

På tide å lære seg dette, tenkte jeg, helt sikker på at jeg kom til å være et naturtalent. Min mor var en svært habil strikker, og det er ikke mange familiemedlemmer som har vokst opp uten å gå rundt i klær hun har produsert. Dette må da gå i arv?

Vel, jeg fikk da til å legge opp masker, og rett og vrang fikk fart på seg. Så mye fart faktisk at det hele gikk litt i ball. Både én og to og tre ganger. Og da er det bare å starte på nytt. For å rekke opp litt for å gå tilbake å rette opp feilen er alt for avansert for en nybegynner som meg.

Rundt meg satt de fem erfarne strikkerne og ga meg ros etter hvert som tøystykket vokste seg til, og lo hver gang jeg bante og måtte starte på nytt.

Å strikke skal visstnok være bra for blodtrykket. Jeg vet nå ikke jeg. Det koker ganske heftig til tider når det blir krøll på både tråden, oppskrifta og tålmodigheta.

Ikke er det en økonomisk ny hobby jeg har fått meg heller. Det koster jo skjorta å strikke sin egen genser.

Her kunne for øvrig en av de mannlige pasientene tilføye at det fins gratisoppskrifter på nett. Han påsto det var kona som hadde fortalt han det, men jeg er ikke så sikker.

Mens strikkepinnene i nummer fire fikk kjørt seg, og prosjektet tok form, kunne en av damene fortelle at hun lærte seg strikking av sin far.

Og selv om det ofte er en aktivitet som kanskje assosieres mest med gamle bestemødre i gyngestoler, så finnes det en og annen mann som har det som hobby

 

Strikkefar har for eksempel mer enn 10.000 følgere på Instagram. Samtidig har emneknaggene #strikkedilla og #strikking til sammen en halv million oppføringer.

Så det er nok ikke bare meg og gamle damer som gjør dette.

I løpet av de tre ukene i Sandnessjøen rakk jeg å lage en kjempe fin, kremt, lue til mor, og starten på en barnehals.

Men søvn ble det dårlig med.

Etter å ha fått omgangssyke, og å måtte strikke bare én omgang til, time etter time, kveld etter kveld, var det en søvnig pasient som reiste hjem. Dog var hun varm og god med ny ullue på hodet.

Lisa Ditlefsen

Kulturleder i Rana Blad.

Kommentarer til denne saken