Gå til sidens hovedinnhold

For min del holder det å oppleve jordskjelv på litt avstand og jeg har ikke noe behov for en enda kraftigere personlig jordskjelvrekord

Artikkelen er over 5 år gammel

Ke de går? Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne vinteren ble det ikke mye skigåing på meg. Grunnen var enkel. Hele familien hadde en lengre ferie i min kones hjemland Taiwan. Ved femtiden om morgen den 6. februar lå jeg våken på madrassen i leiligheten vi lånte av min kones familie i Taipei. Plutselig kjente jeg en slags rullene bevegelse. Det føltes som madrassen gled fram og tilbake. Det varte i noen lange sekunder.

Jeg skjønte raskt at denne rullende bevegelsen skyldes moder jords buldring. Ikke lenge etter jordskjelvet inntraff, kunne jeg på en amerikansk jordskjelvnettside lese om at Taiwan hadde vært rammet av et kraftig jordskjelv og at episenteret var nordøst for Pingtung i de sørlige delene av landet. Styrken var satt til 6,4 på Richters skala.

Via fjesboka var jeg kjapt ute med å melde ifra at jeg og mine tre damer hadde det bra. Tross alt var senteret for skjelvet rundt 25 mil sør for der vi befant oss i landets hovedstad. Like heldige var ikke innbyggerne i to boligblokker i byen Tainan, som kollapset grunnet skjelvets rystelser. Selv om mange ble berget i ut i livet, omkom flere enn 100 personer. En og en halv uke etter skjelvet var vi på en langweekend i nabobyen Chiayi. Folk vi snakket med der fortalte om veldig kraftige rystelser.

At det forekommer jordskjelv på Taiwan er slett ikke nytt. Det har det gjort lenge og det vil garantert komme nye. Landet ligger slik til at tre store jordplater møtes. Bevegelsene fører tidvis til at all energien løses ut i form av et jordskjelv. Under en tidligere tur for noen år siden var vi også mens et mindre jordskjelv rammet øya. den gangen var episenteret ute i havet, men nærmere Taipei. Styrken var imidlertid bare på 5,2.

Når vi drar på ferie til dette landet, tenker jeg ikke mye på faren for jordskjelv. Jeg vil si sjansen er betydelig større for å bli påkjørt i trafikken.

Jeg har ei heller inntrykk av at de som bor der er særlig redde, selv om de vet at det kan komme nye og enda kraftigere skjelv. Et av de verste skjelvene i landets nyere historie var i 1999, med et episenter midt i landet. Det førte til at bakken regelrett forskjøv seg. Plutselig løftet jorda seg mellom 1,5 til to meter rett opp. Den gangen fikk 50.000 hus skader og 2.400 personer omkom. Også da gikk skjelvet på natta. Et av byggene som ble rammet var en skole. Siden man viste at det ikke var noen folk i bygget, valgte man å bevare skolen med sine skader og gjøre det om til et besøkssenter for folk, slik at de kan lære mer om jordskjelv. Vi har besøkt dette senteret. Det gjorde inntrykk å se resultatet av at jordskorpa plutselig hevet seg på nært hold. Der kunne man som turist studere sammenklemte bygninger.

For min del holder det å oppleve jordskjelv på litt avstand og jeg har ikke noe behov for en enda kraftigere personlig jordskjelvrekord. Skulle en være så uheldig å være nært, når moder jord buldrer, har man som menneske lite å stille opp med. En må da bare håpe på det beste.

Arne Forbord

Journalist i Rana Blad.

 

 

Kommentarer til denne saken