Gå til sidens hovedinnhold

Det slo meg her om dagen at det er lenge siden jeg har hørt nordmenn selv beskrive Norge som verdens beste land

Artikkelen er over 4 år gammel

Digitalredaktør Tord Olander Pedersen skriver om å være i «verdens rikeste land» i dagens Ke de går?

KE DE GÅR? Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Det er typisk norsk å være god». Setningen som daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) uttalte i nyttårstalen ved inngangen på 1992 har blitt stående igjen som en omtrent like stor bauta som landsmoderen selv. Sitatet er såpass kjent at den har en egen Wikipedia-artikkel, og var på mange måter med på å signalisere starten på endringen av hvordan nordmenn selv oppfattet seg og landet sitt. Det var et sitat nordmenn tok til hjertet, og villig tok med seg ut i resten av den store verdenen.

Den neste tiårsperioden bekreftet da også langt på vei det inntrykket Gro ville innprente i et folk som på starten av 90-tallet var i ferd med å reise seg igjen etter høy arbeidsledighet og store økonomiske utfordringer. Det hele kulminerte på mange måter med at Norge for første gang ble kåret til verdens beste land å bo i på starten av 2000-tallet. For øvrig en kåring vi har dominert siden da.

Fra 2001 og frem til i dag har vi tronet øverst på FNs liste hele 12 ganger. Og det er ikke helt ufortjent, for det er veldig mye som er bra i dette langstrakte landet vårt.

Men det er også en rekke ting som vi trenger å jobbe med, som vi må forbedre. Og det er andre ting som vi helt enkelt burde slutte med snarest.

For det slo meg her om dagen at det er lenge siden jeg har hørt nordmenn selv beskrive Norge som verdens beste land. Beskrivelsen som jeg oftest hører er nå «verdens rikeste land», og da ofte uttalt med en viss ironisk distanse. «Også i verdens rikeste land da» har blitt en gjenganger når man tar for seg såkalte I-landsproblemer, altså problemer som i utgangspunktet fremstår som ubetydelige i den store sammenhengen, men som noen likevel klager over.

Da Norge i desember igjen tronet øverst på FNs utviklingsprograms indeks, skrev BBC litt harselerende en sak der de trakk frem fem ting som ikke var så bra med Norge. Blant mer trivielle ting som prisnivået på øl og de høye skattene, tok de også for seg et par mer seriøse eksempler på ting vi kunne bli bedre på, deriblant de høye overdosetallene og behandlingen av ulvene.

Beskrivelsen som jeg oftest hører er nå «verdens rikeste land», og da ofte uttalt med en viss ironisk distanse

De siste ukers omtale av Norge internasjonalt har dessverre vist at BBC ikke kommer til å mangle skyts hvis de skal lage en lignende sak i fremtiden. Basert på disse omtalene følger her tre forslag til endringer vi kan foreta før den tid kommer. Endringer vi bør foreta, hvis vi ønsker å fortjene tittelen «verdens beste land».

  • Vi kan unngå å bli det eneste landet, sammen med Tyrkia, som stemmer mot et internasjonalt forbud mot å dumpe gruveavfall i havet.
  • Vi kan unngå å bedrive lobbyvirksomhet i det skjulte for å forhandle bort internasjonale forpliktelser om aldri å fengsle barn.
  • Vi kan unngå å gi tillatelse til å slakte ned to tredjedeler av en allerede truet ulvestamme.

Forslagslista kunne dessverre vært mye lengre.

Tord Olander Pedersen

Digitalredaktør, Rana Blad

 

 

Kommentarer til denne saken