Mens klokka tikker nærmere bestemmelsestidspunktet tar panikken stadig nye høyder mens både plan B og C blir forkastet til fordel for de rene, men ikke fullt så passende klærne, til Plan D

Artikkelen er over 4 år gammel

Journalist Beate Nygård tar for seg hverdagsproblemer i dagens Ke de går?.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi har vel alle vært der. I fullt firsprang rundt huset for å lete etter rene klær til akkurat den eller den anledningen, og ikke funnet det man trenger.

Mens klokka tikker nærmere bestemmelsestidspunktet tar panikken stadig nye høyder mens både plan B og C blir forkastet til fordel for de rene, men ikke fullt så passende klærne, til Plan D.

For to år siden gikk det en farsott på Facebook der man utfordret hverandre til å hoppe i havet innen 24 timer.

Selv fikk jeg utfordringen sent på kvelden 2. mai, mens vi var opptatt med å lage kake til konfirmasjonen til niesa mi som skulle stå for presten neste dag.

Vi våknet 3. mai, dro på seremoni som planlagt, og hadde om lag en drøy time fra vi var ferdige, til middagen sto klar. Jeg og kjæresten småløp bort til bilen og kjørte strake veien til Alterenstranda. Det var lite folk der den dagen, kan du skjønne det?

Vind og kaldt vårvær var ikke ideelt for bading, men vi skulle jo tross alt forsvare vår egen stolthet, og iført konfirmasjonskjolen i forfjamselsen over å ha glemt badetøy, sprang vi ut i havet til hyl og tenners gnissel. Badingen ble vel dokumentert med mobiltelefon, og etter å ha tørket oss med det vi hadde, gikk turen Bunnpris for å handle kakepynt – i våt kjole, vått hår og sandaler. Vel hjemme ble kaka ferdig dandert og jeg trakk på meg den nye hvite kjolen. Det var før jeg kastet et blikk i speilet. Hvem i huleste hadde tenkt at kjolen skulle være gjennomsiktig?

Underskjørt og underkjoler er ikke plagg som min generasjon er kjent for å omgi seg med i fleng, så gode råd ble plutselig svært dyre. Resten av familien hadde allerede kommet seg til møtestedet for konfirmasjonen mens jeg panisk løp rundt og reiv meg i håret. Kunne jeg dra sånn? Var det nok med en singlet under? Hva skulle jeg gjøre?

Det var da jeg begynte å tenke på en annen kjole jeg hadde, som hadde innsydd underkjole. Den ble løsnet i all hast før jeg føk på dør og kom inn som sistemann i lokalet med kaka på slep.

Nylig skjedde det igjen. Jeg og min unge håpefulle var på korpsstevne på Tynset sammen med Båsmo og Ytteren skolekorps og Hemnes skolemusikk. Korpsungene hadde uniformsplikt, og var korrekt antrukket med hvit skjorte under jakken.

Lørdag morgen var isende kald og med en kopp varm kaffe i hånden, gikk jeg bort til bagasjen for å lete fram uniformen. UPS! Før jeg visste ordet av det lå kaffekoppen opp ned i kofferten og alle de hvite klærne var med ett gjennomtrukket av brun væske. Lykken denne dagen var at det var så kaldt at man nærmest var unnskyldt hvis man utstyrte seg med en tykk blå og nyinnkjøpt flisjakke under jakken ...

Beate Nygård

Beate Nygård er journalist i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken