Blåposen til plastsøppelet fylles opp før jeg får sukk for meg, og gjerne uten at jeg dveler nevneverdig over at det skulle være noe unormalt med det

Artikkelen er over 2 år gammel

Journalist Beate Nygård skriver om det enorme berget plastikk vi alle ser i det daglige liv, i dagens Ke de går?.

DEL

Ke de går?.Jeg skal være den første til å innrømme at plastforbruket i heimen er stort. Vi er storforbrukere av matvarer som pakkes i plastbeger. Det være seg druer, karbonadedeig, ost til fredagstacoen, plommer, tomater og kyllingfilet.

Blåposen til plastsøppelet fylles opp før jeg får sukk for meg, og gjerne uten at jeg dveler nevneverdig over at det skulle være noe unormalt med det.

Jeg tror ikke jeg er alene om å ikke dvele så mye over mitt eget forbruk

I en storfamilie som vår, fylles alle søppelbøttene raskt opp og erstattes aller helst med to nye for å unngå sure lekkasjer av matsaft og ting vi ikke vil skal havne i skap eller på gulv. Og når vi har spist opp det ene brødet på en dag, så hiver vi brødposen og tar en ny til det neste.

Jeg tror ikke jeg er alene om å ikke dvele så mye over mitt eget forbruk. Til og med den historien om hvalen som hadde plastikk i magen, var ikke noe jeg brukte nevneverdig tid på.

Men så skjedde det noe. Her om dagen kjøpte tanta mi nytt sengetøy. Både sengesett og laken. Det veide 1,4 kilo. Etter å ha pakket ut, veide hun emballasjen. Alene veide den 0,4 kilo. Plast, lettkartong og tykk bølgepapp.

For det første måtte hun bære nesten en halv kilo ekstra med seg fra butikken. Deretter måtte hun finne fram en ekstra plastpose for returplast og en annen for returpapp. De tykke papplatene måtte hun kjøre over to mil for å levere på egnet mottaksplass, med den forurensningen det fører til.

Etter å ha lest facebookstatusen hennes om bruken av unødvendig emballasje, ble jeg dratt tilbake til alle bursdager og julaftener som har kommet og gått siden jeg ble mamma for en god del år tilbake.

Det er ikke få kvelder eller morgener jeg har blitt nødt til å rigge meg til med skrujern, saks og kniv for å få løsnet en liten leke fra en stiv papplate, stripset med hardplast og skrudd fast i bunnen, før ungene kunne ta de nye gavene i bruk.

Og Alle barnefamilier i nærområdet kjenner vel til at julepapirsekkene vi årlig får utdelt fra HAF er altfor små til å romme det som skal dit. Og i tillegg kommer pappen og plasten. (Men all ære til Helgeland Avfallshåndtering for initiativet. Vi gjør så godt vi kan).

Lista mi over daglige miljøsynder er ikke noe å skryte av. Men det begynner i det små. Med en bevisstgjøring av hvor mye søppel vårt eget forbruk omsetter.

Eller så kan man gjøre som to av mine kolleger gjør, de tar med seg brukte plastposer til butikken.

Beate Nygård

Beate Nygård er journalist i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags