I forkant av OL har det ikke vært så mye snakk om hvem som vinner eller hvem som ikke gjør det. Men mer doping, zikavirus og fattigdommen i Brasil

Artikkelen er over 3 år gammel

Journalist Gøran O. Pedersen skriver om OL i dagens Ke de går?.

DEL

Ke de går?Selv om jeg nok er over gjennomsnittlig interessert i idrett, så må jeg si at OL som starter på fredagen, har kommet som lyn fra klar himmel for meg. Eller i alle fall som jula på kjerringa.

Og jeg velger å ta det som et godt tegn. I gamle dager ville jeg telt ned og gledet meg i ukevis til OL, men akkurat nå føler jeg ikke det samme.

Selvsagt har jeg visst om at OL skal foregå i Rio de Janeiro sommeren 2016 på et eller annet tidspunkt, men det er først nå i disse dager jeg er blitt klar over at det er åpningsseremoni på fredag.

I forkant av OL har det ikke vært så mye snakk om hvem som vinner eller hvem som ikke gjør det. Men mer doping, zikavirus og fattigdommen i Brasil. Akkurat som under fotball-VM for to år siden, så er det folk i Brasil som lurer på hvorfor de skal arrangere et stort sportsarrangement samtidig som mange bor i favelaer og sliter med å se lys i tunnelen.

Nok en gang går mesterskapet på andre siden av kloden og det er jo fint at det blir spredd, men når åpningsseremonien går klokken ett på natta, så velger jeg galant å stå over.

Fra lørdag er man altså i gang med øvelsene, og noe av det første som skal skje er landeveissykling. Flere av dem som kjemper om dette gullet, setter seg på flyet etterpå med retning Bodø, for å delta på Arctic Race of Norway noen dager etterpå.

OL er spesielt på den måten at det er noen idretter man kun ser hvert fjerde år, som roing, turn og svømming. Det er blant mine favorittidretter i OL.

Fotball er helt meningsløst i OL, i alle fall for menn, så det ofre jeg ikke en tanke. Et sammensurium av at de fleste spillerne må være under en viss alder, men man kan ta med noen etablerte. Og når ikke Norges damelandslag kom til OL og dermed røk sjansen for en ranværing (Lisa-Marie Karlseng Utland), så får fotballen bare trille sin gang der borte. For begge kjønn...

Vi får også med oss noen idretter som vannpolo og landhockey, men det har aldri slått meg som særlig interessant. Boksing kunne jeg ikke falt meg inn å bry meg om, og særlig ikke basketball eller baseball. Sandvolleyball er også noe av det døveste jeg ser.

Dermed sitter man ofte igjen med klassikeren friidrett. Den er dessverre nesten helt ødelagt av doping.

Sykling er en idrett jeg setter høyt som tv-idrett, men ikke i OL og VM. Grunnen er enkel. I OL og VM sykler de rundt og rundt i en forholdsvis kort løype, ikke fra A til B. Derfor er det ikke særlig interessant. Sykling skal gå fra en by til en annen, og gjerne opp på en eller flere fjelltopper. Det er definitivt altfor mye som mangler før spurten.

Akkurat nå rett før OL starter, er jeg rett og slett usikker på hvor mye jeg kommer til å få med meg. Det er ikke noe jeg har sett ut at jeg må se.

Men jeg er redd jeg raskt kan bli hektet på et eller annet når det først er i gang.

Gøran O. Pedersen

Journalist og frontredigerer i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags