Å åpenlyst fryde seg over at Stålhallen er borte, ja det er stygt

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Ke de går?Man burde kanskje ikke lenger bli forbauset over hva enkelte klarer å lire av seg når de kommer bak et tastatur, men jeg overraskes fortsatt.

Seinest i romjula rommet Stålhallen et yrende liv med glade barn og unge fra 38 lag under årets Miniribbecup. Dagen før møttes 60 lag med voksne i den noe uhøytidelige Ribbecupen, der noen av fotballagene sågar besto av rene familielag.

Et par dager senere er lyden av glade barnerop byttet ut med et stille katastrofeområde: Den ruvende hallen er helt borte. Tilbake ligger en enorm sønderrevet duk over det grønne kunstgressdekket, som nå er under åpen himmel. Noen dører troner spøkelsesaktig over duken. Det er trist og uvirkelig.

Det er Stålkameratene som har bygd den oppblåsbare hallen, som var ferdigstilt i 2010. De bygde den fordi det var for lite hallkapasitet, og ville gjøre noe med treningsmulighetene i Rana.

Men å åpenlyst fryde seg over at hallen, som blant annet over 3000 barn og ungdommer bruker hver uke, er borte, ja det er stygt

Stålhallen kan ikke påstås å være noe arkitektonisk fruktfat. Noen synes at den ligner på en kvise. Men det er vår kvise. Svært mange er blitt glade i hallen, som er en møteplass for folk langt ut over Ranas grenser.

Jeg har mange ganger revet meg i håret over både utseendet og plasseringer av bygninger i Rana, eller over gamle, flotte kulturskatter som er jevnet med jorda. Mer om det en annen gang.

Men å åpenlyst fryde seg over at hallen, som blant annet over 3000 barn og ungdommer bruker hver uke, er borte, ja det er stygt. Det er også en hån mot alle som trener hardt for å spille fotball på et visst nivå, og ikke minst de frivillige som har lagt ned utallige dugnadstimer i og ved hallen.

Hallen brukes heller ikke bare til fotball, slik enkelte synes å tro, men en rekke andre aktiviteter.

Og dessuten: Skulle man le om bygningen til Nordland Teater brant ned, bare fordi man selv ikke liker teater, eller byggets utseende?

At hallen er borte er tap for langt flere enn Stålkameratene.

Heldigvis er det dugnadsånd, samarbeid og utstrakte hender som dominerer kommentarfeltene, og andre lag har tilbudt seg å hjelpe.

Jeg håper og tror at en ny og sikker hall kommer opp i en eller annen form. Og for alle som ikke har vært inne i Stålhallen så langt: Jeg anbefaler å ta deg en tur når en ny bygning er på plass.

Opplevelsen av en mørk vinterdag, der du kommer inn i en lys oase med hundrevis av glade barn og unge som koser seg på et grønt dekke, er verdt å få med seg.

Ann Kristin Kjærnli

Journalist og featureleder i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags