Jeg trekker pusten dypt og innrømmer nederlaget. Sorry, mamma. Du hadde rett

Er trekk noe å hisse seg opp over? spør journalist Beate Nygård Johansson i dagens Ke det går.

Er trekk noe å hisse seg opp over? spør journalist Beate Nygård Johansson i dagens Ke det går. Foto:

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Ke det går?Lokasjon: Stua

Medvirkende: Mor og datter

Når: Alle år fra 1982 til 2017

Værforhold: Varmt

Annet: De sitter i sofaen

Mor: – Da vart så kaldt, Beate, kan ikkje du sjå om glassdøra e åpen?

Datter: Kaldt? Her e jo minst 26 varmegrader!

Mor: – E syns da vart sånn trækk.

Så lenge jeg kan huske har trekk vært forbundet med noe farlig og snikende som når som helst kunne snirkle seg forbi og langs beina til kvinner som lå noen generasjoner over meg.

Ja, det kunne til og med være lurt å gå med ullsokker hjemme i sitt eget hus. Ja, sånn for å være på den sikre siden. Man visste jo tross aldri når det kom en følelse av et gufs inn langs parketten, inn fra et usynlig hull i veggen ett eller annet sted.

Vi andre som ikke merket noe til dette usynlige skrømtet, lot oss enten irritere eller glede oss over disse merkelige utspillene fra kvinner eldre enn oss. Trekk, altså. Herlighet så teit. Er det noe å henge seg opp i da, liksom?

Selv om jeg har stått i fronten for å latterliggjøre alle innspill på hjemmebane om den livsfarlige trekken, fikk pipen en annen lyd under bryllupsreisen min. Intet mindre.

Lokasjon: Kroatia

Værforhold: 30 +

Tid: August 2017

Svetten pipler fram der vi kommer gående opp bakken med flasker av melk, annen drikke og diverse matvarer, i retning leiligheta.

30 varmegrader er ikke for amatører, og slettes ikke noe enkelt vær å gjøre unna plikter som krever store kroppsanstrengelser.

Vi kommer oss inn, setter fra oss matvarene, og jeg strekker meg ut etter fjernkontrollen til air conditionen.

Inni meg hører jeg en advarende stemme og ser for meg en formanende pekefinger: «Nei, du må ikke stille den for kaldt, for da blir du syk.» Så jeg lar den stå på 21 grader. DET kan da vel ikke være så farlig?

Neste dag våkner jeg av at barna våre hoster, og mannen min har fått en stemme så grov at den kan raspe stein.

Litt hosting og harking til tross, så klarer de seg ganske bra og ferien blir en suksess. På flyturen hjem begynner imidlertid barna å klage over at det er for varmt, så vi setter på ekstra luft som spyles ned på oss. Jeg formelig kjenner mammas stemme inni bakhodet mitt:

– Da vart sånn trekk her.

To dager senere ligger jeg utslått på senga hjemme. Syk. Av. Trekk.

Så jeg trekker pusten dypt og innrømmer nederlaget. Sorry, mamma. Du hadde rett.

Beate Nygård

Beate Nygård er journalist i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags