Spelet om hellig Olav må nok kalles spelet med stor S blant alle friluftsstykkene i landet

Dødsscenen fra årets utgave av Spelet om hellig Olav på Stiklestad.

Dødsscenen fra årets utgave av Spelet om hellig Olav på Stiklestad. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KE DE GÅR?Sommeren er tid for festivaler og ulike typer av teater utendørs. Her i nærområdet finnes det festivaler på nesten hver eneste holme, hvert tettsted, bygd eller dal. Tilfanget av festivaler er så stort at det nesten blir vanskelig for folk å velge hvor de skal dra. Det hender også at to festivaler går av stabelen samme helg. Slik er det denne uka med Hemnesjazz og Svartisenfestivalen.

I forhold til utendørs teateroppsetninger er ikke konsentrasjonen like tung på Helgeland. Det nærmeste er nok Klemetspelet i Leirskardalen i Hemnes kommune. Ser man videre utover i landet er det derimot mange ulike oppsetninger eller spel. Noen av dem har en lang historie og tradisjon, mens andre har blitt til i nyere tid. Fellesnevneren for de fleste av disse oppsetningene utendørs er at de tar tak i ulike historiske hendelser eller personer. I enkelte tilfeller handler det også personer fra litteraturen, som Peer Gynt-forestillingen på Gålå i Gudbrandsdalen.

Det å arrangere en festival eller sette opp et friluftsteater er med på å skape lokalt engasjement og identitet. I forbindelse med friluftsteater er det ofte slik at personene på scenen er en god miks mellom glade amatører og noen får profesjonelle skuespillere i de mest sentrale rollene. Disse oppsetningen kunne ikke blitt realisert uten den store frivillige innsatsen. Mange ildsjeler skal ha ros for alle dugnadstimene de legger ned i disse arrangementet, enten det er som skuespiller, kostymesyer, dassvasker, pølseselger eller parkeringsvakt. Alle postene må besettes, for at folk fra fjern og nær kan komme å få en kulturell opplevelse.

Om ikke lenge er det duket for 1000-årsmarkering for slaget

Den oppsetningen i friluft med den lengste tradisjonen er nok Spelet om hellig Olav eller Stiklestadspelet. Det må nok kalles spelet med stor S blant alle friluftsstykkene i landet. Det ble første gang satt opp i 1954. I amfiet på Stiklestad er det plass til 5.000 tilskuere. Det er Nordens største utendørs teateramfi. Under årets sommerferie fikk jeg igjen med meg denne forestillingen på selveste premièredagen.

Historien bak er den om slaget på Stiklestad i 1030, da kong Olav Digre kom tilbake til landet og møtte en bondehær ledet av vikinghøvdingen Tore Hund fra Bjarkøy på markene ved Stiklestad i slutten av juli. Hoveddelen av handlingen utspiller seg på gården Sul, som ligger nærmere svenskegrensen i Verdal. Her tviler bonden på om han skal velge å følge kongen eller bli en del av bondehæren. Over gården henger det også en mørk historie, siden man noen år tidligere valgte å sette ut en vanskapt barn i skogen. Det var slett ikke en god kristen handling. Det er mektig å oppleve dette stykket med mange aktører i sving på scenen sammen med flere hester. Om ikke lenge er det duket for 1000-årsmarkering for slaget. Det året vil man garantert høre mye om arven etter Olav den hellige.

Arne Forbord

Journalist i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags