Det er ikke nødvendigvis hvor langt vi går, som er avgjørende for om en tur blir fin eller ikke

Fra Sørfjorden i Rødøy en vakker vinterdag.

Fra Sørfjorden i Rødøy en vakker vinterdag.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

KE DE GÅR? – Jeg har tenkt meg en tur opp på fjellet, har du lyst til å være med?

– Jaaa! skråler barnet mitt og legger straks fra seg mobilen og kler på seg ullgenser.

– Men har du smurt matpakke?

– Nei, det har jeg ikke, men det kan jeg. Ost og smør?

Ti minutter senere går vi hånd i hånd oppover marka med mat, drikke og en liten lekehund i rumpetaska.

Litt lunken i formen, lar vi stien føre oss oppover mot målet. Utsikten og benken kommer nærmere og nærmere og den minste turgåeren begynner å bli i kjekkeste laget når hun klager på at mamma går litt for sakte.

Vi kommer fram, alle tre, og hunden sitter på bordet mens brødskiva fortæres til fuglekvitter og solstråler som snart kommer til syne over fjellkanten.

Langt der nede ligger gården vi gikk fra. Små prikker viser seg å være beitende sauer og en svak grå sky bærer vitne om at noen har fyrt opp bål ved gapahuken.

Vi kom fra snø og kulde i Rana, til vårstemning og barmark i hjembygda mi. Hestehoven har allerede meldt sin ankomst og i hagen spirer både løytnantshjerte, liljer og akeleier.

Bekkene klukker, bjørka har begynt å knoppe seg og vannene ligger åpne. Verken ski eller skøyter har kommet ut av garasjen og lyset har for lengst fått overtaket på den tyngste mørketiden.

Det er lett å glemme hvor forskjellig klimaet på kysten er fra innlandet. Jo lenger ut, dess tidligere kommer våren, og vi nyter mer enn gjerne alt det naturen har å by på, uten brodder på skoene.

I jula ble jeg og min bedre halvdel sittende og se på Ut i Naturen på NRK. Den siste delen av programmet var satt av til naturens egne lyder. Lyder av høst, vinter, vår og sommer.

Vi lot oss bergta av kjente årlige fenomen som ble formidlet gjennom tv-ruta, og begge satt igjen med en følelse av at det ikke nødvendigvis er hvor svette vi blir eller hvor langt vi går, som er avgjørende for om en tur blir fin eller ikke.

Rana Turistforening er en av flere som har sett behovet for lette turer for turgåere som ikke har forutsetning for å gå på lengre marsjer. Det er nemlig ikke meter tilbakelagt som sier noe om kvaliteten på turen, det kan være nok å kjøre til Umskardtjønna og få gode naturopplevelser fra benken, gjerne med bållukt i håret.

Beate Nygård

Beate Nygård er journalist i Rana Blad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags