Jeg har vært en tur hos våren. Det var herlig!

Karl Johans gate i Oslo.

Karl Johans gate i Oslo. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Nyhetsleder Toril S. Alfsvåg skriver om en flott tid i vente i dagens Ke de går?

DEL

KE DE GÅR? Jeg har vært en tur hos våren. Det var herlig!

Starten var ikke så bra. Eller egentlig var den verken eller. Kanskje mest typisk. Vi vet jo hvor vi bor, vi her nord.

Det er standard. Skal vi ut å fly, sjekker vi først været, slik det egentlig ser ut utenfor vinduet. Så en tur innom yr.no for å sjekke om det stemmer. Så spørs det om været på Båsmoen samsvarer med været på Røssvoll. Det er jo en sjanse for at tåka eller tette snøbyger skal gjøre lokale unntak.

Etter ei utfordrende helg, for skiskytterne på Skillevollen så vel som for luftas helter, tegnet dette til å bli en kveld med utsikt. På Widerøe sine nettsider forventet de sågar at kveldsflyet skulle lande før rutetid.

Hvor lenge får en flyavhengig stakkar på Helgeland være i paradis? Ok, lykka er kanskje ikke å stå opp før hanen galer, i alle fall ikke like etter at klokka er stilt fram og kroppen henger igjen i gammel døgnrytme, men det kunne vært verre. Og det ble det.

Det går sjelden på skinner når ting går for glatt. Jeg klarte til og med å legge meg nok tidlig. Jeg lukket øynene, kjente kroppen bli døsig. Tenkte at kanskje denne gangen, kan jeg klare det. Å sovne altså, selv om jeg skal tidlig opp. Vanligvis ligger jeg som på nåler, sjekker klokka minst en gang i timen, redd for at vekkerklokka mister tiden.

Da rister mobilen, på lydløs. Et ukjent nummer, fra flyplassen. Alle gode odds til tross, flyet kommer seg ikke ned på Mo. Altså måtte vekkerklokka ringe enda tidligere. Jeg fikk maxitaxi for fly, fra Mo til Mosjøen. Avreise klokka fem.

du vet du vil på kurs, når du står der i dusjen på ei tid du ellers ville ramlet inn dørene etter en fabelaktig fest. Da på vei mot senga for å sove. Nå var det ikke snakk om!

Det er bare å konstatere: Landet vårt er langt, nesten lenger enn langt. I hovedstaden er det ikke snø, men snøklokker, krokus og plussgrader.

Jeg står der i boblekåpe, hansker og vintersko.

– Når blir det vår hos dere da, spør et hyggelig nytt bekjentskap.

– Når snøen smelter og vannet drypper, svarer jeg tørt og legger til: – Det er ei stund til, men det kommer.

Jeg rakk en trimtur opp til slottet i joggesko før kursstart dagen etter. Plutselig hører jeg på klingende nordnorsk, ungdommene på klassetur klarer ikke å skjule overraskelsen i stemmen; «her er det full sommer, jo!» Våryr og lykkelig hoppet de forbi meg, nedover Karl Johan.

Hovedstadens egne innbyggere derimot, syntes dagen var kjølig. De hadde fått føle på 20 varme bare et par dager tidligere. De ville ha mer.

Jeg hadde joggesko på beina da jeg gikk av flyet på Mo. Det var skivebom, men det var likevel herlig å komme hjem. Og nå vet jeg, våren er på vei. Den må bare jobbe seg oppover først.

Toril S. Alfsvåg

Nyhetsleder i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken