Jeg savner Fred Anton Maier, men ikke så mye Johnny Höglin som snappa gullet på tier'n foran nettopp Maier i Grenoble

Skøyteløperne Per Ivar Moe, Knut Johannesen og Fred Anton Maier intervjues av NRKs Knut Bjørnsen under Vinter-OL i Innsbruck 1964.

Skøyteløperne Per Ivar Moe, Knut Johannesen og Fred Anton Maier intervjues av NRKs Knut Bjørnsen under Vinter-OL i Innsbruck 1964. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Journalist Vegard Anders Skorpen skriver om den sakte døende skøytesporten, i Ke de går?

DEL

Ke de går?Endelig er sommeren over. Det trekker et friskt, deilig, kaldt drag i lufta. Det betyr bare én ting. Skøytesesongen nærmer seg og alle hjerter, i hvert fall mitt, gleder seg. Hvis du ikke har sovnet allerede, er jeg imponert. Langbane, skøytestål, rundetider og skjema. De fleste på min biologiske alder tror det rabler for meg, hvert år, når jeg benker meg en sein fredagskveld for å se trikotkameratene direkte fra Calgary, Salt Lake eller en gudsforlatt plass i Asia. Eller når jeg trekker djevellua ned over nepa og lider meg gjennom nederlandsk dominans, ringside i Vikingskipet.

Jeg savner Hjallis. Jeg savner Fred Anton Maier, men ikke så mye Johnny Höglin som snappa gullet på tier'n foran nettopp Maier i Grenoble i 1968. Men jeg savner svenske skøyteløpere generelt. Og jeg savner pipekonserten mot Rolf Falk-Larsen under VM på Bislett en gang ca 10 år før jeg blei født. Ikke fordi jeg syns piping mot idrettsutøvere er noe særlig, men fordi det vitner om at folk brydde seg. Og før jeg glemme det! Jeg savner barten til Frode Rønning.

I oppveksten bodde jeg midt mellom bensinstasjonen som Kuppern dreiv, og Valle Hovin, uten at jeg blei skøyteløper av den grunn. Jeg smiler likevel fortsatt for meg selv når jeg kjører forbi den opptil flere ganger nedlagte bensinstasjonen på Bøler i Oslo. Jeg føler nemlig at hans gamle stasjon har litt av skylda for at jeg veit at Kuppern vant på 15.46.6 i Squaw Valley i 1960, at Koss vant mila på Hamar i '94 på 13.30.55, og at Håvard Bøkkos 28.4-runde mot Sven Kramer i 2009 fortsatt er mitt største idrettsøyeblikk.

Denne psykosen, eller lidenskapen som jeg selv håper det bare er, deler jeg med stadig færre. Men noen få sjeler er vi som holder stand. På en hyttetur i sommer blei jeg og turkompisen min sittende og diskutere følgende: Topp tre personlige favoritter på skøyteisen. Ingen kriterier annet enn personlig favoritt. Hvis noen mot formodning ikke fikk med seg resultatet av diskusjonen, gjentar jeg gjerne:

Nummer én: Håvard Bøkko. Grunn: den allerede nevnte 28.4-runden.

Nummer to: Enrico Fabris. Grunn: Ingen har noen gang gått så elegant på skøyter. Lav sittestilling, rolige bevegelser og en manke så tykk og italiensk bare italienerne får til.

Nummer tre: Shani Davis. Bohemen med strikkalue, tilbakelent stil og noen mellomdistansesvinger jeg blir litt våryr av.

Sånn, der har du fasiten. Hvis du har innspill kan du sende meg en epost. Gjør gjerne det, jeg trenger flere å dele psykosen min med.

I boden står allerede de svarte Viking-skøytene mine klare for en ny sesong hvor jeg nok en gang ikke treffer helt reint verken i første eller siste sving. Mitt hemmelige våpen i år er gule lisser. Bare ikke si noe til gamle Jorsett, jeg veit ikke helt hvordan et sånt moderne opprør vil slå an.

Vegard Anders Skorpen

Journalist i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags