Han Gammel-Erik og Kaffe-Lars kjenner vi til, men her kommer Banne-Aslak

Banne-Aslak fra Kautokeino.

Banne-Aslak fra Kautokeino.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Han Banne-Aslak var nok en fuling.

Jeg skroller gjennom hundrevis av år med slektshistorie. Gjør noen søk ved siden av og dobbeltsjekker noen av opplysningene som allerede ligger inne i programmet. Det er da jeg kommer over han Banne-Aslak fra Kautokeino, født i 1847.

Jeg lar meg fascinere over kallenavnet som er registrert i de historiske dataene, til tross for at hans egentlige navn er Aslak Aslaksen Gaup.

Banne-Aslak er riktignok ikke i min slekt, men tenk så stilig det hadde vært å kunne fortelle historien hans og vite at han var min forfar ...! Skal tro hvor innarbeidet kallenavnene på Aslak og andre måtte være for å få det inn i kirkeboka?

Tankene mine drar meg tilbake til videregående da jeg gikk på en utenbys skole. «De voksne» som var i en totalt annen kategori enn «oss andre», fikk tildelt navn som ble brukt i dagligtalen av oss elevene, uten skjemsel.

Jeg nevner i fleng: Lapin Kulta, Satan, Alvid, Mega, Tiern, Hiawata og Meter, for å nevne noen. Uten å gå inn på hvem, så var flere av disse også ungdommer som svarte på tiltale når økenavnene deres ble nevnt. Navnene ble brukt i fullt alvor i dagligtalen, og var positivt og godt ment.

Nå var det riktignok ikke alle av de voksne som visste om økenavnene sine, men ...

I en sak fra Bergens Tidende som ble skrevet for en god tid siden, forsket elever ved Bruvik skole på nettopp dette med kallenavn.

Uglå var navnet på damer som alltid fikk med seg absolutt alt som skjedde i bygda.

De konkluderte med at tidligere generasjoner ga kallenavn basert på hvordan folkene så ut.

I Bergen ble folk med stor nese kalt Naien. Hadde man fregner ble man kalt Prikken, og var man liten, ble man kalt Bøtteknott etter kulen på lokket til dobøtta.

Elevene spurte hjemme og fikk også høre om «Nattoget og Sidevogna» som var navnet to damer som alltid var ute og gikk, fikk tildelt. Uglå var navnet på damer som alltid fikk med seg absolutt alt som skjedde i bygda.

Kølla beskrev en som hadde bart som lignet på en kølle og Flisa var ei dame som hadde så korte bein at når hun gikk i trappene, så fikk hun flis i rumpa.

Han Gammel-Erik kjenner vi til, og likeså han Kaffe-Lars.

Det er kanskje like greit at kallenavnene har blitt snillere med årene. God sommer! Hilsen Tanta til Beate.

Beate Nygård

Beate Nygård er journalist i Rana Blad.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken