Du vet du bor i nord når en himmel farget gul av sollyset en tidlig morgen i januar, får deg til å bli nærmest euforisk

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KE DE GÅRVi bor på solsida, også kalt snøsida, av Mo i Rana. Så høyt og strategisk plassert at vi teoretisk – det vil si hvis vi er hjemme og skyene holder seg unna – kan få et glimt av sola før midt en av januar.

Det har skjedd, men ikke ofte, og i alle fall ikke i år. Kalenderen måtte vise 27. januar før sola viste seg for noen i vårt distrikt i det herrens år 2017.

Vi var sent ute til jobb og studier denne morgenen, stavret oss litt trøtt ut døra da 21-åringen utbryter: «Har du sett!?!»

Lyset som kom opp bak fjellene gjorde himmelen til gull. Dagen bar bud om å bli fin. Det fikk være som det ville med tida, verken Rana Blad eller Campus ville stikke av selv om vi skulle komme for sent.

– Jeg må hente kamera, sa sønnen, og stakk inn igjen. Mora fant fram kameraet på mobilen selv om hun visste at det på ingen måte kunne yte motivet rettferdighet.

Nå er det 30 år siden jeg flyttet til Nordland. Jeg har for lengst innfunnet meg med at våren handler om vann som smelter, selv om snøen fortsatt ligger høyt i april eller kanskje mai. De første årene «måtte» jeg en tur sørover for å få et glimt av det som for meg var vår; blomster som spirer og blad som spretter.

Jeg har aldri hatt problemer med mørketida, ikke da jeg bodde lenger nord heller. Nå gir også den nordnorske varianten av vår meg fornemmelsen av at vi er på vei mot varmere tider. Og gjensynet med sola, etter ei tid med mørke – som også kan gi de vakreste opplevelser – er som sjelebot. Det er lykke. Det er liv.

Og nå står vi her igjen og ser på sola. Eller lyset fra den for å være mer presis. I andakt.

På vei mot byen er Engasjyen naturreservat innhyllet i naturens eget gule filter. Inn på jobb i siste liten møtte jeg en kollega like euforisk som meg selv. Hun hadde også sett lyset, og hadde fått fuglekvitter på kjøpet da hun stoppet ved Engasjyen for å forevige øyeblikket.

Til Dere som litt småirritert synes det er på sin plass å fortelle et forvillet menneske eller to, at det i januar er altfor tidlig å snakke om vår, fordi vi ennå har mye snø og vinter i vente, vil jeg bare si: Vet det!

Men det må være lov å glede seg over lufta, luktene, fuglesang og hva det måtte være som bærer bud om en finere vår, selv på en dag i januar. Eller som Olav H. Hauge sier:

«Det er den draumen me ber på

at noko vidunderlig skal skje,

at det må skje –

at tidi skal opna seg,

at hjarta skal opna seg,

at dører skal opna seg,

at kjeldor skal springa –

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um».

Toril S. Alfsvåg

Nyhetsleder i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags