Klimagrep kan gi 600 færre fjøs i Nordland: – Ekstremt kortsiktig

Trond Bjørkås, leder i Nordland Bondelag.

Trond Bjørkås, leder i Nordland Bondelag. Foto:

DEL

Dersom regjeringa følger Klimakur 2030 kan det innebære en stor nedbygging av landbruket i Nordland, mener Nordland Bondelag og viser til en fersk utredning.

– Her må politikerne være våkne i timen. Å kutte klimagassutslipp gjennom å kutte matproduksjonen er en ekstremt kortsiktig og unødvendig løsning for Norge, sier Trond Bjørkås, leder i Nordland Bondelag i en pressemelding.

I februar presenterte Miljødirektoratet en utredning kalt Klimakur 2030, som blant annet viste hvordan Norge kunne innfri sin klimaforpliktelse ved en kraftig reduksjon i norsk matproduksjon og gjennom kutt i antall sau og kyr.

Skulle regjeringa velge å gå videre med dette klimatiltaket kan det få store konsekvenser for Nordland, viser en fersk utredning fra AgriAnalyse. I Nordland kan Klimakur resultere en nedgang i landbruket tilsvarende i 600 færre fjøs enn forventa i 2030.

Beregninga fra Agri Analyse viser følgende konsekvenser for landbruket i Nordland:

Sau og lam: I Nordland var det om lag 965 sauefjøs i 2018. Tiltaket i Klimakur 2030 gir nedgang tilsvarende 230 sauefjøs i 2030. Dette kommer i tillegg til allerede forventet nedgang i fylket. Samla sett vil det være 370 færre sauefjøs i 2030 i Nordland, sammenlignet med 2018.

Ammeku: I referansebanen i Klimakur 2030 forventes en vekst for ammeku i fylket tilsvarende ca. 360 fjøs i 2018 til 490 fjøs innen 2030. Skulle regjeringa gå inn for tiltaket i Klimakur 2030 snur dette bildet fra vekst til nedgang, tilsvarende om lag 300 færre ammekufjøs i 2030, i forhold til forventa utvikling i referansebanen.

Gris: En forventa vekst av antall grisefjøs tilsvarende 113 fjøs i 2018 til 122 fjøs mot 2030, blir snudd til en nedgang tilsvarende 87 grisefjøs, sammenlignet med forventa utvikling i referansebanen i 2030.

Utredningen til AgriAnalyse viser også at melkeku viser en nedgang tilsvarende 1252 driftsenheter fra 2018 til 2030 på landsbasis, men har ikke funnet grunnlag til å kunne foreta en forventet regional fordeling av nedgangen.

Klimakuren er en del av regjeringas fagunderlag og skal ligge til grunn når de senere i år skal legge fram en stortingsmelding om norsk klimapolitikk framover.

Skulle regjeringa gå inn for dette tiltaket ser leder i Nordland Bondelag svært mørkt på framtida for både sysselsettinga og matproduksjonen i fylket.

– Er det en ting denne tida vi står i har lært oss, så er det vel at egen matproduksjon og fornybare arbeidsplasser i landbruket er gull verdt. Jeg vil også minne om at det er fullt mulig å redusere klimagassutslipp, uten å redusere nivået på matproduksjonen. Vi i landbruket skal være med å gjøre vårt for å kutte utslippene, sier Bjørkås.

Han viser til at ei samla næring står bak Landbrukets klimaplan om å kutte 4–6 mill. tonn CO₂-ekvivalenter gjennom reduserte utslipp og økt karbonbinding. Blant satsingsområdene er mer klimavennlig fôring, avl, bedre bruk av gjødsla og fossilfri maskinpark og oppvarming.

– Vi skal gjøre vår del av klimajobben og er godt i gang. Da trenger vi politikere med på laget som vil satse på å forbedre norsk matproduksjon, ikke legge den ned, sier Bjørkås i pressemeldingen.


Artikkeltags