Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I forrige uke hadde tidligere kommunaldirektør Jan Erik Furunes et leserbrev på trykk i Rana Blad, der han tar for seg endringene i skolestrukturen som er gjort opp gjennom årene. Her skryter han blant annet av de politikerne som stod oppreist i stormen og fikk gjennomført den siste endringa. Han mener at vi har fått et oppgradert skoletilbud i kommunen og påpeker at det er brukt 1,3 milliarder på skole i Rana de siste tolv årene. Rådmannen var også ute i media i vinter og skrøt av at han mener vi i Rana er best på skolebygg, samtidig som politikerne som har vedtatt dette konsekvent omtaler endringene som tidenes skoleløft.
Et skråblikk på skoleutviklingen i Rana fra 1963 og til 2023: Jeg var en av de radikale som sto øverst på «barrikadene» tidlig på 70-tallet. Den historiske lærdommen: Vi tok feil
Dessverre har både den politiske og den administrative ledelsen i kommunen veldig liten troverdighet når det gjelder skolesaken. Dette vil jeg nå utdype.
Mange har nok lagt merke til at det har vært veldig stille rundt Rana ungdomsskole den siste tiden. Vi foreldre får jevnlig månedsbrev fra hovedrektor som gjerne trekker fram noen gladsaker om ting som skjer på skolen. Samtidig har man hørt svært lite om eventuelle problemer, verken fra ledelsen selv eller i media. Dette kan tolkes på to måter. Kanskje har innføringa en av Norges største ungdomsskoler gått helt smertefritt og bortimot uten problemer for elever og lærere (tror vi virkelig på det)? Eller er det sånn at eventuelle problemer sjelden kommer til overflaten? Og hvis de gjør det, feies de kanskje under teppet? Eller sminkes bort?
Lærere ved Rana ungdomsskole opplever slag, spark, lugging, spytting og trusler med kniv fra elever. Arbeidstilsynet krever at kommunen tar grep
Endelig blir det penger til solskjerming på skolen: – For meg blir «tidenes skoleløft hult når jobben gjøres halvveis
For ti år siden fikk lege Bjørn Lichtwark skriftlig refs fra rådmannen for å ha brukt ytringsfriheten sin til å uttale seg offentlig om konsekvensene av å legge ned sykehjemsplasser. Refsen var såpass oppsiktsvekkende at blant andre NRK nasjonalt tok tak i den. I ingressen til saken står det at «Nå vil Sivilombudsmannen finne ut om ytringsfriheten knebles i Rana». Lichtwark vant fram med saken sin, og refsen ble etter hvert trukket, men dette sier likevel ganske mye om hvordan dagens toppleder ser på ytringsfrihet blant sine ansatte. Legen måtte til et overordnet organ utenfor kommunen for å få bekreftet at ytringsfriheten også gjelder for de ansatte i Rana kommune.
I 2016, da skolesaken var under utredning, valgte kommunen å ansette tidligere rådmann i Hurdal kommune, Lillian Nærem, som ny skolesjef. Nærem kom til Rana med et ganske frynsete rykte fra sin forrige jobb, der hele 15 personer i hennes ledergruppe hadde sluttet i løpet av tiden hennes som rådmann. I Romerikes Blad kommer det fram at alle de lederne avisa var i kontakt med, oppga hennes lederstil som direkte årsak til at de sluttet. Det er også verdt å merke seg at lederne ønsket å være anonyme: «De uttrykker bekymring for egen arbeidssituasjon og framtidige karriere om de kommer med åpen kritikk av Lillian Nærem og ordfører Runar Bålsrud».
Nærem avanserte ganske kjapt til å bli kommunaldirektør for oppvekst og kultur i Rana, men mye tyder på at lederstilen er den samme. Lage Thune Myrberget holdt ut i fire måneder som kultursjef før han sluttet i jobben, nettopp av den grunn. Daværende rektor ved Rana voksenopplæring, Merete Torsteinsen, varslet i 2019 om atferden til Nærem etter å ha tatt opp budsjettutfordringer med henne. Torsteinsen er nå lærer ved nettopp Rana ungdomsskole, som karrieremessig må kunne sies å være et steg ned.
En slik leder for skolesektoren passet nok perfekt når man ville gjennomføre en endring i skolestrukturen som bortimot ingen lærere ville ha. Planlegginga av skolen ble etter hvert gjennomført uten medvirkning fra lærerne fordi samarbeidet skar seg fullstendig, mye fordi lærernes egne forslag konsekvent ble oversett. Her ble skolen altså utformet uten at fagpersonene som skulle jobbe der fikk være med på å bestemme. Den politiske ledelsen vil nok hevde at Nærem har gjort en god jobb, siden hun har fått gjennomført en strukturendring som mange har opplevd som vond og vanskelig.
Spørsmålet er til hvilken pris. Medvirkning og medbestemmelse blir trukket fram som store suksessfaktorer ellers i arbeidslivet, og det er kanskje spesielt viktig i en omstillingfase. Hvorfor er ikke dette viktig for Rana kommune?
Som nevnt tidligere har det vært lite negativt å høre om Rana ungdomsskole i det siste, før nyheten om rapporten fra Arbeidstilsynet kom i går. Her er det viktig å huske at både administrasjon og politisk posisjon i Rana kommune har lagt stor prestisje i denne saken, og at de har en sterk interesse av strukturendringa skal fremstå som vellykket, ikke minst med tanke på at det er kommunevalg til høsten. Kombinert med en lederkultur i administrasjonen der medbestemmelse virker fraværende, og kritikk skal overhøres eller knebles, er det god grunn til å tro at det er mye som ikke kommer fram i lyset.
Nedenfor nevner jeg noe av det jeg stusser over. Lista er garantert ikke uttømmende:
- Den nye skolen er blant de største i Norge. Skaper det ikke utfordringer at lærere kan oppleve å ha flere hundre ulike elever i uka, samtidig som det stilles stadig større krav til individuell oppfølging av ungdommer i sin mest sårbare livsfase?
- Hvordan fungerer det med fem parallelle kroppsøvingstimer samtidig i Ranahallen? Er det mye støy? Er forholdene akseptable for elever og lærere?
- Ifølge ansatte som jobber med vedlikehold på skolene, er hærverket omfattende, og mye større enn det gis inntrykk av utad. Stemmer det?
- Hvordan står det til med sykefraværet blant de ansatte? Og vikarbruken som en konsekvens av dette?
- Hvordan fungerer oppfølgingen av elevene ute i skolegårdene når området er så stort? Kan man i det hele tatt ha kontroll på noe som helst?
- Klarer man å unngå at elever med uønsket atferd finner sammen med andre og lager uheldige grupperinger?
- Skaper ikke all transport mellom de to skolebyggene og Ranahallen noen utfordringer?
- Hvordan fungerer informasjonsflyten mellom trinnene, klassene og skolen som helhet når forholdene er så store?
- Arbeidstilsynets rapport inneholder over 20 forskjellige henvisninger til brudd på arbeidsmiljøloven. I Rana Blad uttaler rektor at hun ikke er overrasket over noe som har kommet fram. Kan hun i så fall vise til konkrete tiltak som er iverksatt for å unngå lovbrudd?
- I samme sak kommer det fram at verneombudet ikke har lest rapporten. Hvordan er det mulig at ledelsen kan sitte på en slik rapport i tre uker uten å informere verneombudet og alle andre ansatte?
Det aller viktigste spørsmålet er imidlertid hvordan det står til med lærerne, siden det er dem både vi foreldre og elevene er helt avhengige av. Jeg utfordrer derfor Rana kommune til å gjennomføre en grundig medarbeiderundersøkelse for alle ansatte, der formålet er å avdekke hvordan medarbeiderne opplever arbeidsforholdene, inkludert ledelse, ytringsklima, arbeidsmiljø og mulighet for medbestemmelse. I tillegg utfordrer jeg kommunen til å følge opp med handling det som står i punkt 8.1 i deres eget arbeidsreglement:
«Rana kommune ser det som positivt at ansatte gir uttrykk for sine meninger om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass. Ytringsfriheten gjelder også omstridte temaer og kritikk. Ansatte kan også etter at vedtak er fattet fritt påpeke kritikkverdige forhold eller utilsiktede virkninger»
Mitt inntrykk er at lærerne ved Rana ungdomsskole er hardtarbeidende og faglig dyktige mennesker som vil det beste for elevene. De gjør sitt ytterste for at den krevende situasjonen de har havnet ikke skal påvirke elevene. Samtidig kunne skolen vært utrolig mye bedre hvis lærerne ble lyttet til og fikk lov til å påpeke det som ikke er bra. Hvis man ikke ønsker dette, blir utsagn som «tidenes skoleløft» helt uten troverdighet. Skolebygg er viktig, men det er bare en liten del av det som avgjør kvaliteten til en skole. Først og fremst handler kvaliteten om menneskene som bruker bygget, og hvilke muligheter de sammen har til å skape en god skole.
Kåre Berg-Hansen
Les også:
To lokale rektorer er blant søkerne for å erstatte rektor Kari Edvardsen ved Rana ungdomsskole
