Gå til sidens hovedinnhold

La oss håpe at konkurransen fra MIL er det som skal til for at satsingen setter fart

Artikkelen er over 4 år gammel

Sportsleder Trond Isaksen håper og tror på økt fotballsatsing i Rana.

Kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mosjøen IL ønsker å utfordre Mo IL som Helgelands beste fotballag i 2017 - om laget havner i 3. divisjon sammen med Mo IL.

Sportslig leder Espen Isaksen er klar på at de ikke vil klare det uten at næringslivet er med og bidrar. Og en Kippermocup som har vokst seg til millionbutikk.

«Hvis næringslivet i byen vil ha et fotballag som markerer seg, så må de kjenne sin besøkelsestid og brette opp ermene», er beskjeden han kommer med i Helgelendingen.

Men Mosjøen IL er allerede størst på Helgeland i noe. Klubben har i år et budsjett på 4,5 millioner kroner, og to fast ansatte i det som nesten er to helstidsstillinger. Da er ikke trenerne for A-laget tatt med.

Og til den kommende sesongen, om det da blir opprykk, ser MIL behov for 800.000 mer.

Mo IL Toppfotball har denne sesongen et budsjett på omlag 3 mill., uten fast ansatte. Stålkam har 1,6 mill. I Mo IL er alt under junior ei egen gruppe, mens MILs budsjett også omfatter de yngre klassene. Likevel har MIL en god del mer å rutte med. Og det er ikke bare i år at de slår Ranas fotballag på økonomisiden.

MIL har opparbeidet seg en stødig organisasjon og dermed også bedre forutsetninger til å utvikle seg videre. Tida med å drive en klubb på dette nivået - og som har ambisjoner om å holde tritt med resten av fotball-Norge - på dugnad, er definitivt over.

De får det altså godt til i Mosjøen, en by og en kommune som er langt mindre enn Rana. MIL må ha trykket på en del av de rette knappene og allerede skapt respekt for og tro på sitt arbeid. Det skal de ha all ære for.

Sett i et sånt lys må det ikke overraske noen om MIL lykkes enda bedre med den sportslige satsingen. For enten man vil eller ikke, så handler utvikling også om økonomi. Når Mo IL i flere sesonger knapt har hatt råd til å spille treningskamper, kan man ikke forvente at man skal levere sportslig. Likevel har man fått mye ut av lite. At klubben sliter ekstra i år har mye med mannskapet man har hatt til rådighet fra dag en.

Egentlig har fotballen lokalt stått på stedet hvil siden midt på 2000-tallet

 

Egentlig har fotballen lokalt stått på stedet hvil siden midt på 2000-tallet, da budsjettene nærmet seg det MIL har i dag. Og Mo IL hadde råd til å ha en daglig leder (de tok seg i alle fall råd).

Fotballen må selvsagt selv ta en del av skylda. Det handler om å lage et produkt som skaper begeistring, og få dem som er i posisjon til å sette penger på ei satsing, til å tro på den. Der har man en vei å gå.

Idrett betyr mye i et lokalsamfunn. Fra man er tre-fire år gammel til man nærmer seg tenårene, har svært mange av oss vært innom en eller annen arena. Finere utviklingsarena både sosialt og fysisk finnes vel knapt.

I Rana har vi vært bortskjemt med mange sterke individuelle prestasjoner på idrettsarenaen, med skisporten i front. Det skaper identitet og stolthet.

Det er ingenting som sier at vi MÅ ha et fotballag på høyere nivå i Rana. Men det er liten tvil om at fotball engasjerer, og at det vil bli en nedtur om man de kommende årene må se et middelmådig 3.div.-lag være byens ansikt utad.

La oss håpe at konkurransen fra MIL er det som skal til for at satsingen setter fart.

Trond Isaksen

Sportsleder i Rana Blad.

 

Kommentarer til denne saken