Nærheten til kommunesenteret kan bli fjern, både tidsmessig og identitetsmessig. Noen ganger kan det være greit å stikke innom rådhuset, ikke bare ta kontakt på nett og telefon

Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Inge Myrvoll (SV) stiller spørsmålet i sin betraktning rundt kommunestrukturen.

DEL

PÅ EN LØRDAGKOMMUNER: Det er bastante ståsted i debatten om kommunestruktur. Det lanseres i modeller som skal brukes for hele landet. For meg er det litt mer komplisert. Det ligger argumenter i begge vektskålene. Kommunen skal yte gode tjenester til innbyggerne basert på faglig grundighet. Kommunen skal samtidig sikre det lokale, folkevalgte demokratiet hvor innbyggerne føler nærhet.

Debatten har dels vært prega av prat om folketall, om et antatt minimumsfolketall for at en kommune skulle være robust. Robust er et populærord for tida, men samtidig har vi en geografi å forholde oss til. Noen illustrerende eksempler:

Vestfold fylke er i areal halvparten av Rana kommune. Det er 14 kommuner i Vestfold. Du kan nær sagt se fra rådhus til rådhus, og helt greit sykle mellom dem. Da jeg som medlem av samferdselskomiteen var på fylkesbefaring i Vestfold, erindrer jeg at når ordføreren kom på komitébussen ved kommunegrensa, rakk han/hun så vidt å presentere seg og si noen få ord før neste ordfører kom på. Akershus er litt større enn Rana, og har 22 kommuner. Akershus er ikke inndelt ut fra bo og arbeidsmarked, de færreste jobber i den kommunen de bor i. Etter min mening kan det være overmodent for en kommunereform i mange fylker.

Store avstander

Her nord er vi ikke tett befolka. Vi har store avstander og en kompleks geografi. Jeg ser at fagmiljøene blir svake på områder som barnevern, teknisk etat m.m. i mange kommuner. Dette kan også begrense rekruttering, for fagfolk ønsker ofte å jobbe i litt større miljø. Noen tjenester kan kjøpes, eller løses ved interkommunalt samarbeid. Minuset ved interkommunalt samarbeid er at for mye flyttes ut av kommunestyrene som er det direkte demokrati, og skal løses på andre nivå, dels til selskaper med styrer som overtar de folkevalgtes jobb.

For å bruke ett eksempel. La oss si at Lurøy blir en del av Rana (ev. sammen med Hemnes, Nesna, Træna…). Det blir krevende for politikere og administrasjon i den nye storkommunen å få kunnskap om Lovund, Onøy-Lurøy, Sleneset, Kvarøya, Lurøy fastland osv. og vektlegge det tilstrekkelig. Det kan bli få Lurøyfjerdinger i kommunestyret og mange av dagens kretser i Lurøy vil ikke ha noen talsperson i kommunale organ. Jeg frykter økt likegyldighet til det kommunale demokratiet. Så spørs det: I hvilken grad kan lokalutvalg eller nærmiljøutvalg få reell innflytelse, og tilgang til ressurser og beslutninger? Bydelsutvalgene i Oslo har jo en del reell makt, men hva med styrken til et lokalutvalg på Kvarøya i relasjon til byen Mo?

Veien til rådhuset

Nærheten til kommunesenteret kan bli fjern, både tidsmessig og identitetsmessig. Noen ganger kan det være greit å stikke innom rådhuset, ikke bare ta kontakt på nett og telefon.

«Smått er godt»-entusiastene hevder ofte at trivsel og fornøydhet med kommunale oppgaver er bedre i små kommuner. Dersom det er en udiskutabel sannhet, burde jo store kommuner som Rana deles opp i flere små. Jeg har ikke merka noe til et slikt oppsplittingskrav. Nå trur jeg for så vidt at små kommuner sikkert løser skole og omsorg like bra, de har jo litt mer penger å rutte med pr. innbygger. Når småkommunetilskudd og andre kriterier i tildeling av statlige tilbakeføringer gjør at Rødøy har dobbelt så mange kroner pr. innbygger som Bodø, så er det en del av bildet. Det er dyrere å drifte småkommuner. Kriteriene er imidlertid under konstant endring og for småkommunene var det ingen ulempe da SP hadde statsråd i 8 år. Det kan fort bli trangere kår etter fire år med Høyre.

Flere oppgaver

Nå sier regjeringa at kommunene skal få flere oppgaver, oppgaver som de fleste av dagens kommuner ikke kan løse. En av de aktuelle oppgavene er videregående skoler. Jeg tror ikke forslaget er lurt. Kan morgendagens kommuner, uansett hvor store de blir, sørge for noenlunde balanse i linjetilbud eller blir det «vill» konkurranse? Hvem får ansvaret for de spesielle linjene som vi kanskje har behov for på ei eller to skoler i Nordland. Og blir det et opplegg som vil strupe de små VGSene?

På sidelinja

Sett fra et Ranaståsted er vi litt på sidelinja. Det er ikke det store folkelige engasjement. Heller ikke politisk. Vi er stor både arealmessig og i innbyggertall. Dersom noen av våre naboer ønsker å fusjonere, regner jeg med at vi sier, ok, dette får vi til. Det er vel nær sagt ikke nødvendig med folkeavstemning i Rana. For oss å lukke igjen døra dersom noen banker på, ville være uhøflig. Vil ikke nabokommunene, trur jeg ikke vi blir fornærma og sturer. For oss betyr ikke dette så dramatiske endringer, men jeg skjønner at avveiningene hos naboene er mer krevende.

Uansett: de som sitter med de enkle svarene smått er godt eller stort er robust #<\a> mangler nyansene, og også ofte motforestillingene. Vi er ikke tjent med er de bastante forenklinger. Der fasiten leveres før regnestykket er satt opp.

Inge Myrvoll (SV)

Ønsker du å holde deg oppdatert på det som skjer på Helgeland? Følg Rana Blad på Facebook og få nyheter, sport, kultur og meninger rett i din nyhetsfeed.

Sett fra et Ranaståsted er vi litt på sidelinja. Det er ikke det store folkelige engasjement. Heller ikke politisk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags