Har vi en ukultur i Rødøy kommune?

Etter tre år som folkevalgt i Rødøy kommune, har jeg gjort meg mange nye erfaringer og lært mye om hvordan en kommune er «skrudd sammen».

Helt siden jeg var ungdom har jeg hørt om drakamp mellom de ulike kretsene i kommunen. Noen vil ha alt, og får mye av det. Noen skulle kanskje gjerne hatt det de andre har, mens noen sitter stille i båten og får det som er til overs. Det blir nesten som en fotballspiller som gjør en fantastisk innsats og løper mot mål med ballen, mens det henger tre stykker etter og holder i skjorta. Vi arbeider ofte mot hverandre, og det eneste det går ut over er oss selv. Det minner mest om at det er viktigere å komme med et stikk til den kretsen vi vil «straffe», enn å ta stilling til hva som er best for egen krets og kommunen som helhet. Et godt eksempel er den lange pågående diskusjonen om helsehus/hovedlegekontor.

«Bygdedyret» vokser seg sterkt i hver sin grend, og «gammel sjit» blir aldri borte.

Hvordan blir vi bedre på å gi hverandre ros og anerkjenne det vi gjør som er bra? Hvordan kan vi være med å løfte hverandre frem og gjøre hverandre bedre?

Kommunestyret er valgt inn for å arbeide for hele kommunen. Så langt i min periode opplever jeg det slik at det har vært en gjennomgående, nesten altoppslukende, fokus kun på Jektvik. Jeg mener, som de fleste rundt meg vet, at et hovedlegekontor ikke er det viktigste Rødøy kommune har å jobbe med. Vi både skal og bør ha fokus på det som er viktig for kommunen som helhet. En av mine kampsaker har vært at kommunen må få på plass de lovpålagte tjenestene i hver krets. Også her opplever jeg at det ikke er «viktig» nok. Senhøsten 2021 sendte jeg et brev til statsforvalteren, hvor jeg beskrev det jeg mener er brudd på disse tjenestene i Øresvik krets. Tilbakemeldingen fra statsforvalteren var at det er opp til den enkelte kommune å organisere disse tjenestene.

Det vil med andre ord si at det er opp til flertallet i et kommunestyre å forvalte sitt ansvar, slik at alle innbyggerne i kretsene blir ivaretatt.

Brudd fører altså ingen vei i denne saken, det er ingen tydelige konsekvenser for kommuner som velger å ikke ha tjenestene sine i orden. Jeg bruker ordet velger helt bevisst, da man i sak etter sak opplever en kommune som da har «rikelig» penger å ta av hvis det er en sak som flertallet synes er viktig nok.

Som ny i kommunestyret lærte jeg mye da vi var på folkevalgtopplæring. Vi lærte om å være bevisst på egen opptreden og hvordan vi skal samarbeide i et kommunestyre. Men jeg erfarer at vi har en vei å gå, når det gjelder god møtekultur. Personer fra kretsen har ved flere anledninger henvendt seg til meg etter møter de har sett på livestreamen og reagert på hvordan kommunestyret opptrer i møtesalen. Har hørt betraktninger som «trållåte unga», og mangel på «folkskikk». Jeg kan ikke si annet enn at jeg sitter litt med den samme følelsen noen ganger. Det burde i alle fall være en tankevekker for meg og resten av kommunestyret at det er dette noen av «tilhørerne» sitter igjen med etter endt kommunestyremøte.

For meg har det også vært et tankekors når jeg hører litt om «Rikets tilstand» rundt meg i kommunen. Hva er det egentlig som gjør at innbyggere i kommunen velger å flytte eller søke seg til stillinger i andre kommuner? Nå sist representert ved tidligere rådmann. Hvordan kunne vi motivert slike ressurspersoner til å fortsette å velge oss?

Hvordan kan vi beholde den gode kompetansen som vi allerede har? Hva gir egentlig bolyst i en kommune? Hva skal til for at våre barn ser verdien i å flytte hjem igjen?

Jeg spør igjen, har vi en ukultur i Rødøy kommune?