Å lære seg norsk var for en serberfange ensbetydende med å bli henrettet. Hvordan greide så Cveja dette?

Artikkelen er over 3 år gammel

Rana Blad-leser tar for seg historien om krigsfangen Cveja Jovanovic som lærte seg norsk i skjul under krigen. I 1995 kom han som 81-åring tilbake og holdt 17.-maitale.

DEL

LeserbrevMye er glemt på de 70 – 75 år som er gått siden frigjøringen og okkupasjonen, og de fleste vitner til hendelsen har gått bort, så det kan være vanskelig å få bekreftelse fra to hold.

I en artikkel i Rana Blad 16. mai i år om feiringen av 17. mai 1945 i Rana, mener en annen Rana Blad har snakket med at det var en russer som holdt 17.-maitale det året. Det er første gang jeg har hørt at en 17.-maitale ble holdt av en russer, og jeg tror ikke det var noen russere som behersket norsk godt nok til å holde en tale. Derimot kan jeg tenke meg at det ble holdt en kort appell på russisk, for med frigjøringen var det 600 sovjetere i fangeleiren i Gullsmedvika, og de gikk fritt omkring blant oss nordmenn. Kanskje kan Rana Blad gi et korrekt bilde av dagene etter 1945?

Her finner du alt fra Rana Blads krigsdekning.

En forveksling mellom russer og serber er mulig: Cveja Jovanovic ble sendt til Norge som NN-fange i 1942. NN står for Nacht und Nebel på tysk og betyr natt og tåke. Ingen av dem skulle overleve. Av 4500 fanger overlevde bare vel 1300. Altså ble to av tre drept. Like nord for Rognan kalles E6 Blodveien.

Cveja ble forflyttet til mange forskjellige fangeleirer, først til Karasjok, så til Botn, Pothus, og til slutt til Saltfjellet fangeleir. En dag da han var på tur til fangeleiren slapp Cveja en papirlapp ned på veien og signaliserte om dette til en guttunge på 10 – 12 år, Walter Johansen, som sto ved vegen. Cveja ønsket seg en norsk/tysk lærebok. Walter ordnet dette og slik startet hans norskstudier. Å lære seg norsk var for en serberfange ensbetydende med å bli henrettet. Hvordan greide så Cveja dette? Han løsnet bordkledningen under et vindu i brakka, der gjemte han skrivesaker, og etter hvert mange bøker. I en notisbok hadde han ved frigjøringen skrevet en norsk/serbisk ordbok på ca. 10.000 ord. Denne boken finnes sikkert i det Norsk-serbiske Vennskapshus i Kragujevac, ca. 17 mil sør for Beograd.

LES OGSÅ (RB PLUSS): Da onkel Arnfinn ble torturert

Hvordan forgikk studiene. Det var mørkt inne på brakka, og for å få lys sparte han margarinrasjonen og napper tråder ut fra fangedrakten for å få veike til lyset. For at lyset ikke skulle bli observert utenfra gjennom det lille vinduet, lå han under et sengepledd mens han leste og skrev. Norske ord og bøyinger av verb og substantiver gjentok han for seg selv under marsjen til og fra sin slavearbeidsplass. Han måtte lære seg norsk, det var hans måte å overleve på. Det var 1300 serbiske fanger på Saltfjellet. Ved fredsslutten 8. – 9. mai ble de utsatt for en siste provokasjon fra fangevokternes side. Portene ble åpnet, men fangene var godt orientert så ingen forlot leiren, og unngikk dermed å bli skutt under et fluktforsøk.

LES OGSÅ (RB PLUSS): Egil Johan fra Båsmoen var Quislings fangevokter

Heimefronten opprettet kontakt med fangene. Cveja Jovanovic og Radivoj Peavcic overnattet hos Arne Langvik-Hansen på Storforshei. Så vidt jeg husker holdt Cveja en appell fra tribunen på Stortorget. Han holdt også foredrag i sentrum samme dag. I 1995 kom han som 81-åring tilbake og holdt 17.-maitale.

LES OGSÅ (RB PLUSS): Den første nasjonaldagen etter okkupasjonen i Rana

Åsmund Selfors

Norske ord og bøyinger av verb og substantiver gjentok han for seg selv under marsjen til og fra sin slavearbeidsplass. Han måtte lære seg norsk, det var hans måte å overleve på

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags