MDG-forslag kan gjøre alkohol strengere regulert enn hasj

Oslo  20180507.
Rasmus Hansson talsmann i MDG, på vei til pressekonferanse i glassburet på Stortinget i forkant av landsmøtet. 
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Oslo 20180507. Rasmus Hansson talsmann i MDG, på vei til pressekonferanse i glassburet på Stortinget i forkant av landsmøtet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ønsker å legalisere ulovlige rusmidler.

DEL

- Vi mener ikke vinmonopolet er en naturlov eller at alkoholens plass i samfunnet er en naturlov. Det som er viktig er at vi regulerer rusmidlene på en måte som gir minst mulig skade, sier Rasmus Hansson, avtroppende talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG), til Nettavisen.

Hansson går sammen med Grønn ungdom i helgen inn for et forslag der rusmidler som i dag er forbudt skal legaliseres. Alle rusmidler skal i stedet reguleres etter skadepotensial.

Det kan altså bety at alkohol, som av mange forskere regnes som et av de skadeligste rusmidlene, kan bli regulert strengere enn for eksempel hasj, som i dag er forbudt.

- Kan forslaget deres åpne for at det blir mye vanskeligere å kjøpe alkohol sammenliknet med hasj?

- Ja, det kan det. Det skal jeg ikke nekte for, sier medforslagstiller Hulda Holtvedt, talsperson i Grønn ungdom, til Nettavisen.

Mer skadelig

De fleste rusforskere mener at hasj er mindre skadelig enn alkohol. Blant annet er det titusenvis av dødsfall direkte knyttet til alkohol hvert år, mens det er knapt noen knyttet direkte til hasj. 

Mange, inkludert den ledende professoren og ruseksperten David Nutt, mener alkohol er det mest skadelige av alle rusmidler. Det betyr at den er verre, ikke bare enn hasj, men også heroin og crack.

- Vi er et udogmatisk parti. Hvis Norge skal være nødt til å forandre synet på enkelte rusmidlers skadegrad på basis av fagfolks oppfatning, så gjør ikke det oss noe, sier Hansson. 

- Men nå er det jo slik at et av de skadeligste rusmidlene i Norge, alkohol, også er det klart mest brukte? 

- Jo, men det er et historisk faktum som vi må ta til etterretning. Vi er gjerne med på en diskusjon om alkoholens plass i samfunnet. Samtidig omsettes alle andre rusmidler hele døgnet under brua på Grønland til stor elendighet for masse folk. Det må vi gjøre noe med, sier Hansson.

Mindre kriminelle

Hansson sier at hovedmålet med forslaget er få rusmidler vekk fra det kriminelle markedet.

- I Norge har vi hatt en forbudspolitikk som ikke virker. Det fører til at vi har forferdelig mange overdosedødsfall og forferdelig mange mennesker som lever i elendighet. Av hensyn til dem må vi prøve noe nytt, sier Hanson.

Holtvedt i Grønn ungdom sier at alle rusmidler kan bli tillatt i en eller annen form som følge av forslaget.

- Men jeg kan ikke se for meg at tunge rusmidler som amfetamin og heroin skal kunne kjøpes av vanlige folk, men at det kanskje kan brukes i behandling av rusmisbrukere, sier hun.

De understreker imidlertid at det er fagfolkene, og ikke politikerne, som skal gjøre vurderingen av hva som er mest skadelig .

- Vi spør fagfolk. Vi er ikke et fri hasj- eller fri dop-parti. Vi vil ha en regulert, fagbasert omsetning av rusmidler slik at vi får rusmidlene vekk fra de kriminelle markedet og får reddet flere mennesker, sier Hansson.

Forsker: - Vanskelig å rangere

Jørgen Bramness er seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) ved Universitetet Innlandet. 

Han sier at det er helt klart at dagens lovgivning ikke reflekterer skadepotensialet i forskjellige rusmidler. 

- Det er ingen tvil om at noen illegale rusmidler, som cannabis, er mindre skadelige enn alkohol. Andre, ulovlige rusmidler er mye mer skadelige enn dem igjen, sier Bramness til Nettavisen.

Han understreker likevel at det er vanskelig å si hvordan man skal rangere de forskjellige rusmidelene ut fra skadepotensial.

- Selv vi forskere vet ikke hvordan vi skal gjøre det. Det er ingen som har noen gode forslag, sier han.

Avhenger av alder

Forskeren påpeker blant annet at skadeomfanget i stor grad avhenger av alderen til rusbrukeren.

- Det beste ville kanskje vært en vinmonopolordning inndelt etter aldersgrupper. Men skal det være sånn at 50- og 60-åringer får kjøpe heroin og amfetamin, mens de unge får LSD og MDMA, spør Bramness.

Han er heller ikke sikker på at legalisering er en løsning for å bøte med problemene knyttet til narkotika.

- Selv om vi lykkes dårlig i dag, betyr ikke det helt sikkert at vi vil lykkes i det øyeblikket vi legaliserer. I Norge er det store problemer med alkohol nettopp fordi det er legalt, og det er ingen empiri som viser en tydelig sammenheng mellom overdoser og en streng narkotikapolitikk, sier forskeren.

Bedre å bruke lite

Bramness er også skeptisk til argumentet om legalisering vil få rusmidler vekk fra det kriminelle markedet.

- Det er ikke sikkert at det markedet forsvinner bare fordi rusmidlene blir legalisert. I dag er det kjempestort svart marked for alkohol, sier han.

Forskeren mener at det viktigste tiltaket for å redusere skadeomfanget av rus er å redusere rusbruken.

- Det er mengden som er avgjøyrende. Ingen rusmidler er veldig skadelige hvis man bruker lite av det, sier han.

Artikkeltags