Terningkast 5: Eksklusivt og stilig

Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Træna kirke har en varm og lun akustikk. Da passer det fint å gi ut den akustiske konserten på plate.

DEL

Kråkesølv skulle egentlig gjøre to konserter i Træna kirke fredag. Den ene klokka 12, som vi var med på. Den andre klokka 18. Men da bandet og arrangørene så køen utenfor kirka til den første konserten, bestemte de seg for å gjøre en tredje konsert, nemlig klokka 15.

Det betyr at det var mellom fem og seks hundre til sammen på disse tre konsertene. Stemningen og atmosfæren var i alle fin under den første. Det er noe eget med denne enkle og intime, tømmerbygde kirka, som rommer rundt 180 personer.

Kråkesølv kom passe andektig ut i kirkerommet. Etter den andre låten ”Stødig som en bauta”, fortalte Kristoffer Nohr Unstad at dette var tredje gangen de spilte under Trænafestivalen. Det er med oss som med andre, nemlig at alle ender opp i kirka, sa han muntert.

Deretter spilte de en helt ny låt, som vil bli å finne på deres kommende album, som er planlagt utgitt i februar neste år. Men hovedvekten i dette ti låter lange settet, lå på nye versjoner av tidligere utgitte låter i akustisk drakt. Kvartetten var forsterket med Hanna Furuseth på fiolin og Julie Ofelia Østrem Ossum på cello. De ga de kjente låtene til Kråkesølv ny farge og en ny og annen klangbunn som fungerte veldig bra.

En av de beste låtene til Kråkesølv er ”Sjalusien som driv dæ”. Den ble skikkelig stilig og fin med fiolin og cello, mens ”Nordavind mot varme kinn” ble tilført en ekstra heftig rytmikk. På de fleste låtene kom lyrikken naturlig nok enda bedre fram i dette akustiske konseptet, for eksempel på ”Glemte barndomsminna” og ”Vågøyvannet rundt”.

Responsen fra publikum var overveldende. Og ingen hadde lyst til å forlate kirka etter at den 50 minutter lange konserten var over. Folk reiste seg. Trampeklapp. Bandet kom ikke ut igjen. De hadde spilt alt de hadde øvd inn i dette formatet.

De hadde det antagelig så fint der sammen med oss at de glemte å sette av et ekstranummer. De ga oss alt med én gang. Og det gjorde bare godt.

Det er noe eget med denne enkle og intime, tømmerbygde kirka, som rommer rundt 180 personer

Artikkeltags