Vi kommer alltid å leve. Vi kommer aldri til å dø, sang Bo Kasper Sundström mot slutten av konserten i en mektig og majestetisk ballade. Selv har han holdt på i 20 år nå, og gitt ut så mange gode låter at det var grunn til å savne både den ene og den andre.

Dette er selvsagt et luksusproblem, og det fine er at Bo og orkesteret hans står fram i et større og mer lekent uttrykk når de gjør konserter. Hatten satt løst på hodet hans den drøye timen settet varte, og musikerne bød opp til smektende solopartier, til dans, fest og moro. Men også en del alvor. Bo holder et høyt nivå som tekstforfatter, og heldigvis var lydbildet og produksjonen så distinkt og skarp at man kunne høre hvert ord han sang om man stod riktig plassert.

Bo Kaspers orkester har sitt eget sound i en miks av pop og jazz. Med saksofon og trompet blåste de liv i konserten der ”Längre opp i bergen” var et naturlig høydepunkt som låt nummer tre. Etter hvert avslørte norgesvennen Bo at han har lært seg to viktige norske ord, nemlig nachspiel og drittsekk.

Før han og bandet dro i gang ”Menniskor som ingen vill se”, disset han Olav Thon så det holdt. Bo Kasper kastet seg inn i den norske valgkampen ved å kalle ham en jævel som begynte med to små hender, men som nå sviker andre som vil gjøre det samme ved å stille opp i en kampanje for FrP. Meldingen var satt inn i en kontekst i opptakten til låten ”Menniskor som ingen vill se”.

Bo Kaspers orkester avsluttet med den nydelige og rolige ”På hotell”. Det er en godnattvise, men den er ikke til Thon Hotels, sa han.

Men det var likevel det musikalske som gjorde konserten så stor. At bandet sløyfet mange av sine hits, men likevel leverte et så bra sett, forteller litt om hvor de er nå.

Håper at vi ses igjen, sa mister Sundström. Det håper nok mange av oss etter det vi så og hørte på Verket.

Rune Slyngstad