Da Frode Alnæs entret scenen fire nummer ut i konserten var det duket for et tidlig høydepunkt med nydelige "Long December Night". Jeg må si jeg langt på vei foretrekker Alnæs mørke, raspete stemme framfor Øyvind "Elg" Elgenes og låta i seg selv er jo nok til å framkalle gåsehud, noe den også gjorde. Kvelden fortsatte med Dance With a Stranger-låten "Only Love" før barnekoret Jubelkore´ entret scenen for å synge sammen med Alnæs på et knippe låter.

Før Alnæs entret scenen hadde vi fått høre litt mer tradisjonell julemusikk fra koret. En lystig "Ding Dong Merrily On high" åpnet utsikter om en glad jul, og "Julenissen Kommer i Kveld" fremsto i et morsomt og småjazzet arrangement.

Av kornumrene i første avdeling var avslutningen "Julen är här" framtredende for sitt gode solistarbeid fra Elin granmo og Steinar Henriksen, men låt samtidig litt vel dansbandish. "Nordnorsk julesalme" er neppe undertegnete samt konferansier Martin Kildal alene om å ha blant sine favoritter på denne tiden av året, og sto for et stemningsrikt øyeblikk i konserten.

Andre avdeling åpnet på langt nær så bra som første avdeling avsluttet. Korets versjon av poplåta "Do They Know It´s Christmas" ble dessverre preget av usikre solister som verken behersket låt eller genre. Framførelsen bidro til en vanskelig start på andre avdeling. De mer tradisjonelle numrene som "Deck the Halls" var koret heldigere med presentasjonen av, men likevel usikre mange steder spesielt når første strofer i vers skal settes an. Rytmiske ujevnheter og usikkerhet ble til ulempe for koret også framhevet av oppmikkingen som fjernet mye av rundheten i korklangen og forsterket en del uønskete lyder på låer uten mye komp eller solist.

Helhetlig sett hviler konserten i mye større grad på et dyktig band og en vanvittig god showmann og musiker i gjestesolist Alnæs enn på koret som har en mer behagelig rolle. Koret gjør likevel for det meste en stor og god innsats og leverer stemning på numre som "Stille Natt" og "Nordnorsk Julesalme". De leverer nydelig når de glir inn som et kor skal i Alnæs egne komposisjoner, men det blir feil å ikke påpeke den enorme hjelpen og de prestasjonene som ligger i et bunnsolid band samt autoriteten, scenepersonligheten og det musikalske uttrykket til Frode Alnæs. Det er dette som løfter opplevelsen og gjør konserten til noe utover det alminnelige.

Allerede under de første numrene kommer det fram for en unik evne Alnæs besitter når det kommer til å engasjere og opprette kontakt fra scenen og allsangen kommer tidlig på kvelden. Videre skaper han store øyeblikk i samspill med Ragnar Meidell på sopransaksofon under "Julepotpurri" og sin egen komposisjon "Vitae Lux". Det er umulig for den som har hår i nakken å ikke kjenne at de reiser seg. Alnæs gir publikum en vakker solo basert på folketoner fra Sundmøre, og leker seg med gitareffekter. Han er en stor gitarist og behersker det aller meste på instrumentet. I det låten stemningsfullt glir over i DWAS-låta "Everyone Needs a Friend" trekker salen pusten og slipper jubelen løs.

Det var ikke bare Frode Alnæs som sjarmerte og stjal oppmerksomhet fra scenen i dag. Jubelkore´ hadde tre små "store" solister som oppriktig imponerte både sal og solist Alnæs. Mariell Handberg, Ole Martin Sandøy og Martine Ildgruben Birkeland sang hver sin låt solo og satte fart på trampeklappen opptil flere ganger.

Konserten ble rundet av med "Josefs Julevise" og "Deilig Er Jorden". Førstnevnte var nok et av kveldens høydepunkt og Steinar Henriksen sto for en særdeles sterk solistprestasjon. Tid til ekstranummer ble det og. En gnistrende "Rockin´ Around the Christmas Tree" gjorde susen og her fikk både kor og musikere ta av. Alnæs teamet seg sammen med gitarist Frode Hansen og gitarnotene flagret mellom veggene. Som regel husker man det siste best, og Frode og Frode er uansett ikke lett å glemme.

Hans Marius Øverland