Gå til sidens hovedinnhold

Jungelens lov på bøgda

Artikkelen er over 8 år gammel

Det er opplevelser som «Jungelboka» som virkelig fanger opp verdiene ved å bo i små samfunn.

Det har vært kul på veggen til hver eneste forestilling av «Jungelboka» som ble spilt på Steinrøys i helga, og det skulle virkelig bare mangle. Dette er uten tvil folk som fortjener et bugnende publikum.

UL Daggrys teatergruppe har gått sammen med elever fra Alteren skole om å skape forestillingen. Det er en usedvanlig vellykket miks.

Ungdommelig sjarm, pågangsmot og talent mikset med erfaring, komikk og engasjement blir til en uslåelig kombo i «Jungelboka». De 70 aktørene som er i alderen åtte til 55 år, er alle med på å gjøre hverandre bedre, og på å formidle at de uten tvil har det ustyrtelig morsomt i lag.

Mange farer

Historien er velkjent for de fleste. Vi møter menneskegutten Mowgli (Ole Martin Snefjellå) som har vokst opp i ulveflokken som ledes av mamma Raksha (Ine Forsbakk). Etter hvert som Mowgli vokser blir også jungelen et stadig skumlere sted for et menneske å være, og panteren Baghera (Trond Vassvik Snefjellå) som fant Mowgli som baby tar til orde for at gutten skal flytte inn til landsbyen. Det vil ikke Mowgli, og hans opprør er i gang.

I skyggene lurer tigeren Shere Khan (Mette Børstad), hyenen Tabaqui (Mette Røbergeng), gribben Lu Lu (Ingvild Gjølstad), apekongen King Kong (Simon Kåre Almli) og slangen Kaa (Karianne Gregersen).

Kiplings berømte bok er i denne versjonen skrevet om til en musikal som byr på mange herlige øyeblikk.

«Eggedosis» med bjørnen Baloo (Vebjørn Sletten) og de våsete fuglene Topsy (Siv Ariel Nerleir) og Flopsy (Hanna Halmøy) er morsom og leken, Så også «Digger, digger» som åtseldyrene desperat prøver å bruke til å smøre en rimelig dum og feig Shere Khan.

Kaa overbeviser lite annet enn lattermusklene med sin «yndige» sopran.

Apeflokkens to sangnummer med en Elvis-look-alike som apekonge. Åpningsnummeret «Jungelens lov» ... Det er i det hele tatt en meget gjennomarbeidet forestilling som veier fint mellom dialog og musikalske innslag.

Vil gjerne mer

At det har vært ei koselig tid i forkant av forestillingen var hovedrolleinnehaveren klar på.

– Det har vært så morsomt. Både det å stå på scenen, og alt sammen, sier Ole Martin Snefjellå etter stykket som avsluttes med at han flytter inn til landsbyen og Mira (Maiken Marie Sundquist Growen).

Også Maiken har hatt ei fin tid.

– Det har vært artig. Jeg har ikke stått på en scene før, forteller hun.

– Har dere hatt nerver?

– Ja! kommer det kontant i kor.

– Det skumleste var å skulle synge, men det ble også det artigste, å få lov å synge alene på scenen, mener de.

– Jeg er veldig gjerne med på noe sånt flere ganger, sier Maiken og smiler bredt.

Også leder i UL Daggry teatergruppe Mette Røbergeng strålte etter forestillingen.

– Jeg er så takknemlig for at Rana har bestemt seg for å kjøre en desentralisert skolestruktur, for da kan vi få til ting som dette, sa en energisk Røbergeng.