«Kørvan» har spilt til dans i 35 år

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

RANA: Bandet har eksistert siden 1971. Men «Kørvan» holder fremdeles koken.

DEL

Lørdag feirer de 35 år med å spille til dans på Onøy ungdomshus, og håper at mange finner veien dit. Etter jubileumsfeiringa på Onøy vil «Kørvan» prøve å få til en variant i Rana til vinteren, for å markere at bandet har spilt til dans i 35 år. De er ikke så langhåra som før, men musikken og gleden over å spille, er den samme.

Det hele begynte som en trio som spilte gammeldans i slutta lag og brylluper for 150 kroner kvelden. Roar Johnsen, Tore Gjendahl og Ingnar Rudolfsen var mannskapene da. De ble fast inventar på BUL-festene på Folkets Hus, og trakk fulle hus.

– En gang var vi seint ute, og skulle inn i lokalet klokka fem på ni. En kar røsket opp døra og sa at det var fullt, forteller Roar, som fikk forklart at det var de som skulle spille – og slapp inn.

– Det var den tida at gammeldans var pop. Seddelrocken kom seinere, kommenterer Helge Stiauren.

La om stilen

Da svensktopper og rock begynte å slå an, la de om stilen. Kjell Bjørnø ble med i 1978. Han var da butikksjef på Hoff-kjøp, og Roar dristet seg til å spørre om han ville være med å danne ei dansegruppe.

– Da var håret lengre. Kjell ordnet med hvite klær til alle. Etterpå skulle vi spille på gammeldans – og ble sett rart på, forteller han.

Helge Stiauren ble lurt med på sommerspilling i 1984 – med orgel og synth.

– De trengte mer tyngde. Med mi vekt blir de heller ikke kvitt meg – med mindre jeg går frivillig, sier han.

De siste tre årene har Kørvan vært lite aktive, men har vært fast innslag på Good old days så å si fra starten – og har deltatt på dansegalla på Meyergården.

– Hva gir det dere å spille?

– Kropp og sjel har godt av det, sier Roar.

– Vi har ikke ulik musikksmak, sier Kjell.

– Gleden har kommet ved at vi har etablert en egen Kørvan-stil. Om det er fint, vet jeg ikke. Men i kombinasjon med et fantastisk vennskap, er musikken det siste vi gir avkall på, sier Helge.

Danseglede

Bandet var det første til å gi ut CD som ble produsert på Helgeland – hos Mo Lydstudio.

– Gikk den bra?

– Vi har flere igjen... Det var ikke for å bli rike, men er et personlig minne. Det gikk vel i null.

– Det gir vel glede å se folk danse?

– Første bud er å levere varene, og å få folk til å danse. I Korgen skal det være mye swing, sier Roar.

– Det er en utrolig god følelse å få tilbakemelding om at folk trives. Vi har ikke så mye hår å slenge med, men vi har fremdeles våre egne tenner, understreker Helge.

Opplevelser

I de 35 årene Kørvan har eksistert, har de stort sett turnert på Helgeland og litt i Salten. Og de har opplevd mye: De har glemt både bass og slagverk – fikk tak i bass her og strenger der – og fikk tak i et nedrigget slagverk som de måtte sette sammen mens publikum ventet.

– En gang vi kjørte til Mosjøen, var det 30 kuldegrader. Vi satt i soveposer og kjørte – til og med sjåføren. På Kippermoen var det minus 15 inne – og vi fikk ikke en lyd ut av instrumentene, forteller de.

Det gamle Kippermohuset, som tyskerne bygde, gynget kraftig når folk danset polka. Under en slik polka tråkket en kar hull i dansegolvet.

– De hentet bare juletreet og satte det i hullet – og festen fortsatte.

En annen gang de skulle til Mosjøen på spillejobb, var de kommet til Bjerka da Helge sa: «Er det noen som vet hvor vi skal spille?»

Ingen hadde snakket med noen i komiteen, eller visste hvem de hadde avtalt spillejobb med.

Da de kom til Mosjøen, var det panikk hos festkomiteen også, for ingen visste om de hadde bestilt musikk.

– Saken var at én i festkomiteen året før, som var dritings på festen, hadde sagt at vi måtte komme igjen til neste år også, forteller Helge Stiauren.

Artikkeltags