Kunstskatt med historisk inspirasjon

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

RANA: 240 års kunst har gitt Anne Lindahl Schanche inspirasjon til ulike kunstneriske uttrykk. Opphavs- mannen til altertavla ble imidlertid beåndet av ei hulder.

DEL

En egen stillhet preger det lille sakristiet i Mo kirke. Det er lett å bli høytidsstemt når en tenker på hvor mye altertavla har betydd for mange gjennom 240 år. Framfor denne har både dåp, konfirmasjon, bryllup og død avstedkommet gjennom slektsleddene.

En selvlært mann fra Dalselv, Jens Pedersøn Fagermoen ville forære kirken en gave. En dag han var på vedhogst kom det til han ei skogfrue, huldra. Hun skal ha gitt han dyktigheten, innsikten og klarheten til å lage verket. Jens skulle være en opplyst mann som eide flere bøker og var skrivekyndig. Dette var uvanlig på den tiden.

Som modell for altertavla i Mo kirke har han visstnok brukt altertavla fra Hemnes kirke. Det sies at den lille kniven han brukte fikk han av huldra den dagen i skogen.

– Det er spesielt med altertavla at kunstneren klarte å skapen en fin helhet inspirert av både renessanse, barokk og folkekunst. At den også er laget av en selvlært mann fra Dalselv er spesielt. De fleste av dens tids altertavler ble laget i egne verksteder og bestilt langvegsfra, sier hun.

Sjarmerende

Ei altertavle er et religiøst kunstverk som tradisjonelt formidler bibelens fortellinger.

– Bilder taler til sanser og opplevelser på en annen måte enn det skrevne ord. Etter hvert er kirkene blitt utstyrt med bilder og skulpturer som opplæring og innlevelse i bibelhistorien og helgenhistorien, forteller Schancke.

I toppen av tavla står en globeformet kristus-figur. Han har ikke hevet armene slik som det er vanlig i himmelfartmotivene. Denne står med armene foldet om midjen. Overkroppen stikker fram over skyen og det gjør denne himmelfarten original. Ifølge professor i kunsthistorie, Gunnar Danbolt er figuren grovt tilskåret og absolutt med sjarm.

Under er det en krans av disipler med blikket vendt samme veg, skåret ut som kransen på et framskap.

– Tradisjonell folkekunst, sier Schancke som synes det er godt gjort at Fagermoen har klart å balansere så vakkert mellom barokk, renessanse og folkekunst.

– Dette er fin treskjærerkunst, mener hun.

Flere stilarter

Etter reformasjonen i 1537 fremsto ei ny luthersk altertavle. Maria og helgendyrkelsen ble forbudt og to andre motiver i tillegg til himmelfarten ble obligatoriske: Nattverden og korsfestelsen. I altertavla i Mo kirke er de tre motivene komponert i tre etasjer bundet sammen med søyler og bjelker i renessansestil. Den var for lengst avlegs i 1766.

I det frodige bladverket av akantusranker og drueklaser som omkranser tavla ser vi barokken. Figurene Jesus, disiplene og englene er folkekunst, slik vi kjenner den fra Norge og i russiske ikoner og treskjærerkunst i Sør-Amerika.

– Personene er framstilt enkelt, nærmest naivistisk med store hoder og korte bein. Øyne og ansikt bærer en slags folkelig pietisme, sier Schancke.

Smykke

I 1768 ble altertavla malt av omreisende maler Povel Kolset. Restaureringstekniker Heinz Kusch mener denne altertavla er en av de fornemste vi har her i landet.

– Altertavla er det eneste bevarte kunstverket av betydning fra gamle Rana. Derfor fortjener dette verket å bli oppvurdert og bedre kjent, mener Schancke.

I 1997 «oppdaget» Schancke kunstverket i forbindelse med tegne- og kunsthistorieundervisningen. Hun hadde hørt om den, men trodde ikke den var så spesiell siden den ikke har hatt noe fokus. Hun hadde med klasser til Mo kirke.

– Jeg ble forundret over at det fantes verk av slik kaliber fra gamle Rana. Dette ble et spennende prosjekt. Hittil har det blitt studier, bildeanalyse, video, tegning, keramikk og fotoutstillinger, forteller hun.

Fotoutstillingen er for tiden hengt opp i Rana Bibliotek. I disse dager er også en egen brosjyre om altertavla ferdig. Den er oversatt til tysk og engelsk. Brosjyrene kan for eksempel brukes i undervisning, kunstformidling, for turister og andre interesserte.

Kunstkjærlighet

Schancke har latt seg fascinere av Fagermoens kjærlighet til kunst.

– Jeg har på en måte funnet en kjerne i kunstforståelsen da og nå med denne altertavla. Mennesker ønsker å ha det fint rundt seg, eller leve i fred fred. Dypest sett handler det om menneskelivet. De beste egenskaper i mennesker klarer å skape kunst. Slik er kunst viktig i den verden vi faktisk lever i. Folk bør ta seg tid til stillheten og roen de kan finne i slik kunst. Her i sakristiet kan de også oppleve det. Dette er et bygg som kan brukes til mye.

Artikkeltags