Lengselen mot sør

Tangonatt: På klubben Quintinos i Buenos Aires.  Det er gjerne fullt trøkk til seks-syv om morgenen, forteller Nina. Foto: Privat

Tangonatt: På klubben Quintinos i Buenos Aires. Det er gjerne fullt trøkk til seks-syv om morgenen, forteller Nina. Foto: Privat Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Etter å ha danset til et språk hun ikke forstår i tjue år, fant Nina Bendiksen ut at nordnorsk måtte kle tango. Det er Smeltedigelen helt enig i.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Ninas første plate er ennå ikke ferdig produsert, men allerede er hun booket inn på hovedscenen under Smeltedigelen. Dit tar hun med seg sine fem argentinske musikere, som hun har truffet i Argentinas tangomiljø, langt unna det Nina kaller turisttango.

- Det var fascinasjonen for musikken som lokket meg til Buenos Aires. Der gjenoppdaget jeg dansen, men begynte også å ta sangtimer hos en tangosanger. Jeg var fanget på nytt, forteller Nina om sine reise til Argentina for fire år siden.

Glødende

Bare året etter dro hun tilbake sammen med eier av Torshavn, Tor Kristiansen. De holdt små nordiske konserter i byen med Taube og Bellmann. På en av disse tilstelningene på en milonga (sted hvor det danses og synges tango jour. anm.) traff hun ærverdige Alberto Podestà og hans gitarister Julián Hermida og Juan Pablo Gallardo.

- Alberto er en meget kjent størrelse i Argentina. Alle vet hvem han er, og behandler han med en voldsom respekt. Det går i maestro, maestro, sier Nina.

Resultatet av møtet var flere timer sammen med Julian og hans gitar. Nina kom hjem fra Buenos Aires varm og glødende, med en demo i veska. Så fulgte det nordnorske etter.

- Jeg tenkte at nordnorsk måtte være et bra språk for tango, og klarte å få Ragnar Olsen giret på ideen. Sammen har vi gått gjennom låtene ord for ord i samråd med en spansk venn av Ragnar. Etter hvert hadde vi materiell til en innspilling, og det var på tide å reise igjen.

Albertos ønske

I november ankom nok en gang Nina Buenos Aires, denne gangen med sponsorstøtte i ryggen. Det var da det hele tok en uventet vri.

- Mine venner der nede hadde jo hørt om prosjektet mitt, og det endte opp med at jeg gjorde en liten gigg der nede i en bursdag. Der var Alberto tilstedet, og da jeg kom ned fra scenen fikk jeg en henvendelse på at han ønsket å synge på plata mi! Jeg var himmelfallen. Jeg har danset til Podestà i 20 år, og nå ville han være med på mitt prosjekt.

Historien ender ikke der. Alberto ville ikke bare synge, han ville også til Norge. Det var Bjørn Bonsaksen enig i, og i oktober pakker de kofferten og setter kurs for Mo i Rana og Smeltedigelen.

- Jeg ble presentert for Ninas musikk av Tor Kristiansen og ble umiddelbart fascinert. Vi har lenge snakket om ett tangoprosjekt til Smeltedigelen, også kommer det ei jente fra Nesna som synger nordnorsk tango med autentiske musikere. Det er en ganske svær sak, og midt i Smeltedigelen ånd, sier Bonsaksen, som gir Nina selveste kremplasseringen. Lørdag på hovedscenen.

- Jeg er kjempestolt! Det er så artig at det går an å få det til. Jeg har opplevd en enorm støtte, sier Nina.

Hun er på ingen måte ferdig med Sør-Amerika.

- Det er noe med denne lengselen mot sør. Jeg har denne lengselen, og det er det mange som har hatt før meg. Tenk bare på sjømennene, eller på emigrantene som reiste ned dit, og startet hele tangobølgen. Det er det jeg elsker med tango. Den er statsløs. Den er universell, sier Nina Bendiksen.

Artikkeltags