Melankolske Magnet

Av

NESNA: Det var uvanlig stille på Thorvalds da Magnet entret scenen. Stille var også musikken. Stille, melankolsk og svært stemningsfull.

DEL

SISTE SJANSE: RB+ ut påsken for 100 kr!

Det var ingen hvem som helst som entret scenen på Nesna i helga. Magnet burde være kjent for de fleste med coverlåten "Lay Lady Lay" som herjet på radioen i høst. I tillegg har han vært med på å lage musikk for flere tv-serier. Av disse finner du tungvektere som "The O.C.", " Six feet under" og "Dawsons Creek".

Hans andre soloplate "On your side" har fått strålende kritikker i alle landets aviser. I tillegg har Magnet både Alarm- og Spellemannpris på samvittigheten. Når du hører dette er det en litt merkelig turnéliste Magnet har: To konserter i Oslo, en i hjembyen Bergen, en i Bodø og en på Nesna.

Magnet, eller Even Johansen som han egentlig heter syns ikke det er det minste rart.

– Klart jeg vil spille på Nesna. Ralpherne (Ralph Myers) er gode kompiser av meg, og de sa jeg måtte spille på Nesna om jeg skulle til Nord-Norge, sier han engasjert.

– Dette er ikke bare på grunn av at lokalene skal være veldig gode å spille i lydmessig, men også fordi Nesna har et unikt studentmiljø som er gode publikummere. Det er i alle fall det Ralph Myers har sagt.

Det er en enorm kontrast mellom Magnet og oppvarmingsbandet hans, Kaptein Kalibar. Fra et elektronika inspirert DJ-par på full guffe kommer den vesle mannen med det uryddige håret opp på scenen. Med seg har han gitaren og et litt skjevt smil. Og stillhet.

Magnet greier nemlig det kunststykket å dempe festbråk og høylytte samtaler rundt i lokalet. De aller fleste vender seg mot scenen og bare lytter. For det er ingen tvil om at dette er vakkert. Magnet har en egenartet, nydelig stemme og spiller bra. Det er bare at dette ikke er godt nok. Fra den nesten magiske stemningen i begynnelsen blir det etter hvert ensformig. Det er fortsatt vakkert, ja visst, men det blir nesten litt kjedelig. Det virker som om melankolien tar overhånd. Ikke at dette nødvendigvis gjør noe, men det havner litt på siden av både publikum og lokalet.

Publikum var igjen med på hiten "Lay Lady Lay" og sang på refrenget sammen med Magnet. Og slik fortsatte det. Flere ganger i løpet av konserten følte man at Magnet hadde full kontroll på sitt publikum, men like mange ganger følte man at grepet glapp.

Likevel mistet han dem aldri. Da Magnet rundet av konserten med det han kalte "den roligste låten i verden" ba han om absolutt stillhet.

Og stillhet fikk han, etterfulgt av trampeklapp.

Artikkeltags