Så utrolig slitesterkt dette konseptet har vært. God standup-komikk med en kassegitar og en ålreit sangstemme er formelen som fortsatt funker bra for Egil Hegerberg.

Man skulle kanskje tro at han hadde lite å stille opp med på storscenen på Træna foran godt skjenkte publikummere som var i det gode skravlehjørnet. Men Egil fikset det han. Han holdt styr på de fleste med en autoritær tone og med så mye meningsløst tøys at det bare var å følge med i timen hans. Og der var det faktisk mye geografi. Vi fikk høre om sardinfabrikken på Holmestrand, før han tok oss med videre oppover til Trøndelag der han sang om stamveinettet vårt der det ikke lenger heter E6 men Æ6.

Egil hadde bare to sanger om Træna. Den ene hadde han skrevet på forhånd. Den het ”Trænas solsvidde strender”. Det var da Egil bare stod igjen i bokseren. Deretter leverte han den andre visa om Træna, som han skrev etter å ha møtt havfolket.

Han fikk folket med seg på ”Pump opp oljen”, og ikke minst sangen som Bodø som heter ”Flytt Bodø lenger sør”. Folk satte også pris på nidvisa om Morten Abel.

Etter hvert kom det et unisont krav om at Egil måtte kaste bokseren også. Så gjorde han det. Det var bare Egil og kassegitaren igjen. Og til slutt snudde han den bare rumpa si mot oss og forlot scenen. Det hele hadde egentlig bare gått fint for seg.

Rune Slyngstad