Terningkast 5: Musikalsk folkefest

Tilstedeværelse: Med tekster på Brøynnøy-dialekt som omhandler lokale hendelser og omgivelser er det lett å se for seg hva Publiners synger om, godt hjulpet av Ronny Bertelsens tilstedeværelse på scenen. Foto: Robin Skog

Tilstedeværelse: Med tekster på Brøynnøy-dialekt som omhandler lokale hendelser og omgivelser er det lett å se for seg hva Publiners synger om, godt hjulpet av Ronny Bertelsens tilstedeværelse på scenen. Foto: Robin Skog Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Publiners fylte Koks på en torsdag, og det virket som de færreste fryktet for arbeidsdagen dagen derpå.

DEL

Rockebandet fra Brønnøysund, med klare innflytelser fra både folke- og sigøynermusikk, tok en sjans. Et band som krever et responderende publikum spiller ikke på Mo en torsdags kveld. Det funker bare ikke.

Men så gjorde det jo utrolig nok det. 200 mennesker sto klare med applaus da Publiners, som nettopp har sluppet ny plate, entret scenen noen minutter over kl 21. Det åpnes med låten «Driv», som følges av fem låter fra den nyeste skiva, «Kontroll».

Gitarist Morten Horn tar Kai Sombys rolle fra plata og joiker under «Ol Tomså», sammen med det tradisjonelle Publiners-kompet. Radiohiten «Februar» framføres på en sart og nær måte, og selv om det er en liten nedtur at strykerne man hører på plata og enkelte andre livejobber er borte føles låten uansett veldig ekte, og gåsehudfaktoren er så desidert til stede.

Topp stemning

Stemningen løfter seg betraktelig når det gyves løs på «Kav», hvor vokalist Ronny Bertelsen nærmest prater eller rapper deler av teksten. Stemningen i lokalet øker, og publikum får selvtillit av seg selv. Tempoet økes under tittelsporet fra nyskiva, «Kontroll». Multiinstrumentalist Bertil Bertelsen plukker opp banjoen, og publikum klapper villig med.

Publiners tar seg friheten til å spille hele syv rykende ferske låter fra den siste skiva i løpet av konserten, og kan tillate seg å gjøre det fordi de over tid har bygget seg opp flere låter som kan plasseres i settet og løfte stemningen hele veien. Mot slutten kommer også de største hitene på rekke og rad: «Maja», «Toft» og «God Natt» drar med seg publikum på alt fra hopping, allsang og koring, og viser hvilken stemningsmaskin Publiners kan være.

Melodi Grand Prix-nummeret «Te Stein» er ikke noe dårligere, og til tross for at de har spilt i nesten en og en halv time hører bandet på publikum og spiller to ekstranumre.

For mye av det gode?

Men kanskje fikk vi servert litt mye, til tross for ønsket om enda mer. 23 låter fra et band som opererer innen sjangeren folkerock og som bør prøve å holde energinivået oppe gjennom en hel konsert funker ikke helt.

«Publiners tar seg friheten til å spille hele syv rykende ferske låter fra den siste skiva i løpet av konserten»

Vi kunne blitt «spart» for et par av de nyeste låtene til de har hatt tid å klistre seg på hjernen ved hjelp av den nye plata.

Man finner flere spor, som «Februar», «Ol Tomså», «Fritt Fram» og «Kjestå» som funker umiddelbart, og det er ingen tvil om at flere av de andre sporene vil kunne bli blant de nye låtene alle kan synge med på konsert. Men så lenge publikum vil ha mer er det grunn til å være fornøyd, og er en klar indikasjon på hva folk mener. Med det sagt var det naturligvis låter som ikke akkurat satt som noe skudd, og det merkes også på responsen. Heldigvis er det ikke langt mellom oppturene.

Man er muligens pirkete som anmelder når man ønsker mindre, spesielt når publikum koser seg så mye som de gjør. Likevel tror jeg folk kunne satt igjen med en enda større wow-følelse dersom settet ble kuttet ned litt. Uansett, Publiners’ besøk på Mo en torsdags kveld i mars ble uansett en folkefest.

Robin Skog

Artikkeltags