Astrid (102) kjøpte piano til bosenteret for pengene hun fikk til 100-årsdagen. Nå har det endelig blitt tatt i bruk

minner:  Det var så artig å se de unge spille. De er omtrent på samme alder som jeg var da jeg fikk pianotimer. Det gikk ikke så bra, minnes Søster Astrid muntert idet hun overrekkes påskeliljer fra en av de unge musikantene. Bak Violetta Sørensen fra Prima Musikkskole.

minner: Det var så artig å se de unge spille. De er omtrent på samme alder som jeg var da jeg fikk pianotimer. Det gikk ikke så bra, minnes Søster Astrid muntert idet hun overrekkes påskeliljer fra en av de unge musikantene. Bak Violetta Sørensen fra Prima Musikkskole.

Artikkelen er over 5 år gammel

Takker musikkskole for intimkonsert: - Det er så fint. Folk slapper av når de lytter til musikk.

DEL

Astrid  Storhaug brukte pengegavene hun fikk til 100-årsdagen sin på å kjøpe piano til bosenteret på Ytteren, men hun ble 102 år før hun fikk høre noen  spille på det.

Det takker hun Prima Musikkskoles Violetta Sørensen og elevene hennes for.

- Jeg fikk en telefon fra en person jeg ikke vet hvem er, som fortalte om ei dame på Ytteren Bosenter som hadde kjøpt et piano til felles glede for beboerne, men så viste det seg at ingen kunne spille på det, forteller Violetta Sørensen.

Får folk til å slappe av

Hun spurte så elevene sine på Prima Musikkskole om de kunne tenke seg å holde en liten konsert på bosenteret.

- De syntes det var kult og sa ja med en gang. Spesielt gjorde det inntrykk på dem å skulle få møte ei over hundre år gammel dame som var glad i musikk, forteller Violetta.

Hun ante ikke da at det dreide seg om Astrid Storhaug, kjent for de fleste i Rana som Søster Astrid.

- Jeg fikk så mye penger til 100 årsdagen min. Det ville jeg bruke til noe som også andre kunne ha glede av, men det måtte være noe ordentlig. Jeg hadde søkt plass på bosenteret, og tenkte at et piano var en god ide, forteller Søster Astrid.

Denne ettermiddagen har hun satt seg godt til rette i fellesstua, i likhet med flere av beboerne. De har fått besøk av barn og unge med spente ansiktsuttrykk. De forbereder seg til en liten konsert. Kaffeserveringa må vente til etterpå.

- Det er så fint. Folk slapper av når de lytter til musikk, forklarer Astrid på spørsmålet om hvorfor akkurat et piano.

Artig å se

- Jeg er glad noen kommer for å spille. Samtidig er det fint for de unge å få øve seg. Det var noe sånt jeg tenkte pianoet kunne brukes til. Musikk er bra for oss alle. Da må vi følge med, sier 102-åringen før hun tar på seg solbrillene og gjør seg klar til å lytte og nyte.

De unge musikantene Mari Johansen på piano og fiolin, Racel Viken på piano, Sigrid Elise Sonde som solist, Nora Leiråmo, Iselin Nilsen, Georg Larsen, Victor Larsen og Stein Markås, alle på piano, sørger for en fin musikalsk stund på bosenteret.

- Jeg trodde ikke det var lyd i pianoet, spøker Astrid da hun tar i mot påskeliljer fra prima-elevene som på den måten takker for at de fikk vise seg fram.

Sin musikkglede til tross, Astrid Storhaug kan ikke spille piano. Men hun har tatt timer.

- Det var så artig å se de unge spille. Jeg var vel på samme alder da vi bodde i Henningsvær og fikk pianotimer, søsteren min og jeg, forteller Astrid og lyser opp ved minnene.

- Jeg gned sånn fram og tilbake på krakken, at jeg slet hull på buksebaken. Jeg var så utålmodig. Søsteren min var mer talentfull og mer tålmodig enn meg. Jeg var mer gutt enn jente, ler hun.

Og legger til at hun og søsteren gjennom årene hadde stor glede av å gå på konserter sammen.

Astrid Storhaug utdannet seg til sykepleier i 1930-årene, og flyttet tilbake til hjemplassen Mo i 1946, etter noen år Bergen, Oslo og Trondheim. Moren og søsteren hadde flyttet tilbake til Rana. Den nå 102 år gamle kvinnen, som i 2013 avduket sin egen byste på Nytorget - for øvrig en gave fra Soroptimistene i Rana var blant de aller første i Norge til å utdanne seg til helsesøster. Og det er som det de fleste husker henne som.

- Det var ikke alle som var så glad i meg den gangen. Der kommer hun som stikker oss i baken, ropte de da de så meg, humrer Astrid Storhaug.

Og må si seg enig i at hun har holdt seg ganske så godt.

- Jeg er i alle fall klar i hjernen, sier 102-åringen.

Artikkeltags