– Dere er så veldig heldige som har så mange gode steder å vise musikk, sier Stefan Frolov og stråler. Han har fortsatt ikke kommet helt ned på bakken etter Smeltedigelen. Inntrykkene er mange.
– Vi er klassiske musikere, og ville aldri følt oss hjemme på denne typen festival i Russland. Der går det mye i øl for å i det hele tatt få inn penger. Alkoholen trumfer musikken, og folk sitter heller og drikker, framfor å få med seg konsertene. Her var publikummerne viet til musikken på en fantastisk måte. Det har vært en sjelden opplevelse, sier Frolov.
Hovedoppgave om Bodvar
Sammen med Mila Sokolova, Anastasija Soshnevskaja, Maria Frolova og Svetlana Bagdasaryan har han vært en bit av prosjektet "... Og musikken var ved Bodvar Moe..." under Smeltedigelen. Samarbeidet ble til etter Bjørn Bonsaksen skrev til Maria Frolova og ba henne finne habile musikere. Hun plukket med seg fire fra sin egen folkemusikkgruppe "Jouhikko" og gikk i april løs på musikken som først ble framført i Petrozavodsk med et kor på 40 personer.
– Konserten var en stor kulturell begivenhet i Petrozavodsk. Bodvar engasjerte studentene ved universitetet voldsomt med sin musikk. Han møtte dem seinere, og hadde en spennende diskusjon med dem.
Dette resulterte i at en av jentene ved konservatoriet nå skriver sin hovedfagsoppgave om nettopp Bodvars musikk. Hans musikk er nær vår. Den har samme harmoni, men er vanskelig med sine mange nivåer. Stykket er tungt å lære, men aldri kjedelig. Vi finner stadig nye overraskelser i musikken, forteller Frolova, som mener at del to av prosjektet her i Norge har vært minst like interessant.
– Vi har møtt musikere her som vi har knyttet sterke vennskapsbånd til. De som har vært med i prosjektet er utrolig briljante og disiplinerte. Båsmokoret imponerte meg stort. At 50 mennesker sammen klarer å fungere som en organisme på den måten er sjeldent, og vi er takknemlige over å ha vært en del av denne varme atmosfæren, sier Maria.
Genierklærer Farmers Market
De fem prater mye om hvor godt alt var organisert. Hvor bra de følte seg ivaretatt. Om mat, timeplan og spillesteder som fungerte perfekt. Om hvor imponerende de andre konsertene var. Emnet Farmers Market sørger for store gestikuleringer og ivrige ord på en fin blanding av russisk og engelsk som løper over bordet. Frontfigur Stian Carstensen utnevnes til geni og musikken til det mest unike de har sett. Virkeligheten hjemme i Russland er en helt annen.
– Vi har mange problemer i Russland, og disse synes ekstra godt i økonomien og for oss som er kulturaktører. Å komme hit å se så mange profesjonelle jobbe sammen, hvor alt av utstyr er på plass og ting går på skinner er som en parallell virkelighet. Slik er det ikke i Petrozavodsk. Samtidig er det som musiker alltid lettere å finne en felles plattform en det er andre steder i samfunnet, sier Svetlana Bagdasaryan. Dette er langt fra siste besøk i Norge. Allerede i juli er de tilbake på Toppens sommerskole sammen med Trond Wika. Et sted som har inspirert til å fortsette med musikk til tross for vanskelighetene.
– Jeg var på Toppen første gang for ti år siden, da jeg bare var en liten gutt. Da var jeg ikke sikker på om jeg skulle bli musiker, men møtet med de norske musikerne fikk meg til å våge å satse hundre prosent. Slike møter er vi ikke klare til å gi slipp på enda. Norge har en helt spesiell innflytelse på russisk musikk, som dere kanskje ikke er klar over selv. Vi er langt fra ferdige med Norge, lover Stefan Frolov.