Nordnorsk rom i tangohjertet

Trang til tango: Nina Bendiksen fotografert i sitt kjære Argentina, hvor hun har tilbrakt de to siste månedene sammen med gode venner og tango. Foto: Nina Abrevaya

Trang til tango: Nina Bendiksen fotografert i sitt kjære Argentina, hvor hun har tilbrakt de to siste månedene sammen med gode venner og tango. Foto: Nina Abrevaya Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Verdens tøffeste tangopublikum bor i Argentina. Det blåser Nina Bendiksen i, og synger til dem på kav nordlending.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Det er en litt jetlagged og stille Nina Bendiksen som tar telefonen, vel hjemme i leiligheten i Oslo.

Lykken i stemmen hennes glitrer likevel igjennom.

-Jeg har hatt det så fint! Men det er ikke for alle å leve madrugada tangolivet der du sover på dagen og danser til klokken seks om morgenen, sier hun med latter i stemmen.

Liker trioer

Hun har siden slutten av november hatt tilholdssted i Argentina og Chile, hvor hun har spilt på Peñas (dansested for argentinsk folkemusikk) og Milongas (tangosalonger), men også brukt tid på å komme enda mer inn i tangomusikken som har vært en del av henne siden hun i 2006 traff tangomusiker Julian Hermida, og seinere startet prosjektet «Sørover» med tradisjonsrike tangoviser på nordnorsk.

Dette resulterte i ei plate i 2011, som nå er inne til vurdering for Spellemann-nominasjon.

-Vi spilte faktisk på Salong Canning som jeg traff Julian på for sju år siden. Det var veldig morsomt å få komme dit for oss. Litt reunion. Vi gjorde en ganske særegen konsert der med Hermidas kvintett. I tillegg til vokal spilte vi med gitar, kontrabass, bandoneon og piano. Det låt veldig fint, selv om jeg nok har mer hang til trioer. Det er mer nakent, sier Bendiksen.

Oppslag i La National

I tillegg til de bookede spillejobbene, hente det rett som det var at Nina tok en sang eller to på en bar.

Det blir alltid møtt med kjempebegeistring. De synes jo det er så artig. De låtene jeg har plukket ut er så kjente, at publikum vet alt hva jeg synger om, selv om jeg gjør det på nordnorsk.

Hun hadde sin siste konsert 25. januar, og fikk da oppslag i La National som er Argentinas svar på Aftenposten. Dette gjorde at det ble rimelig fullt på siste opptreden.

Jeg var jo der midt i deres sommerferie. Neste gang bør jeg kanskje tenke mindre på eget velbehag, og mer på når jeg kan samle stor mengder tilskuere til alle konsertene, sier Nina og flirer.

Vil mer

Gleden hennes er åpenbar når hun snakker om spillejobbene.

- Tilhørerne drar litt på smilebåndet, men nikker også anerkjennende. Det argentinske publikumet kjenner tangoen ut og inn. Det å stille deg opp og synge foran dem er det tøffeste du kan gjøre, sier hun ettertenksomt.

Hun legger ikke skjul på at lengselen sørover, sitter i brystet, selv om hun nettopp har returnert.

- Det er klart det frister å bare bli der! Jeg kunne tenke meg minst ett år. Jeg har jobbet så mye med prosjektet, at jeg ikke har fått den tiden jeg gjerne skulle hatt til å studere språket.

Håpet er å på sikt få oversatt flere låter ved hjelp av Ragnar Olsen, som gjorde tekstene på «Sørover», men det er krevende økonomisk.

- Jeg tjener ikke en skit på dette, men på turen nå, gikk jeg i det minste i balanse. De legger ut konvolutter på bordene, som folk kan putte det de synes musikerne har fortjent oppi. Dette går som regel til å betale bandet. Det er ikke vanlig at sangerne får betalt. Jeg har knyttet til meg norske musikere her hjemme også nå, men det handler om å få penger til det, sier Bendiksen, og får igjen et lekent smil i stemmen.

- Jeg har selvfølgelig med meg et lass med partiturer som jeg skal hive meg over nå, og en svær bunke med søknader som skal spres for alle vinder, så får jeg bare ta det litt etter hvert. Kanskje, kanskje, sier den nordnorske tangosangeren.

Artikkeltags