Raballder for økt åpenhet

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

RANA: Raballder- regissør Kenneth Elvebakk var aktiv innen håndball, fotball og friidrett da han var yngre. Men han slutta da det ble for vanskelig å være homofil idretts-utøver på Mo.

DEL

De neste fem ukene kan vi følge håndballklubben Raballder og deres kamp for å spille seg opp i 3. divisjon på TV2. Tirsdagens premiere har vakt stor interesse, både i media, blant politikerne - og i norske idrettsmiljø. Regissør Kenneth Elvebakk (39) fra Hemnesberget vil ha fokus på machokultur og fordommer mot homofile i norsk idrett.

– Selv i dag finner du ingen åpne homofile i toppidretten, sier han.

Slutta med idrett

Under oppveksten på Hemnesberget og ved friidrettslinja på Moheia videregående var Kenneth Elvebakk en "streit idrettsgutt". Fra 1983 til 1986 spilte han håndball og kasta spyd for Stålkameratene. Han satte nordnorsk rekord i spydkast, og har to medaljer i høydehopp fra nordnorske mesterskap. Målet var å satse mot juniorlandslaget i friidrett.

– Men i den prosessen fant jeg ut at jeg var homofil, sier han.

Han forteller om ei tid preget av ensomhet.

– Jeg kjente absolutt ingen som var homofile, og følte meg veldig alene. Den gang fantes det jo heller ikke noe internett, som i dag, så det var ikke så lett å komme i kontakt med andre. Etter at jeg kom til erkjennelsen at jeg var homofil, fulgte et år der jeg tenkte veldig mye. Da jeg var 18–19 år, slutta jeg med idretten, forteller han.

Som mange andre flytta han til hovedstaden og et større miljø. Som for eksempel Tommy på Raballder gjorde.

– Han er fra et sted som heter Kodal i Vestfold, og er et stort idrettstalent. Men han torde ikke å møte lokalbefolkninga hjemme i bygda som homofil, sier Elvebakk.

Spilte på Raballder

Han har selv spilt på håndballaget Raballder, et år for ti år siden.

– Da jeg kom tilbake igjen, fant jeg et lag som var blitt noe helt annet enn det bedriftslaget de var da. Nå var de blitt mye mer seriøse, og spilt seg opp fra 5. til 4. divisjon, sier han, og forteller at det er egentlig snakk om to lag, der det ene fortsatt spiller i 5. divisjon.

– Jeg har fulgt laget gjennom en sesong, i kampen om å rykke opp til 3. divisjon, sier han, og forteller at det tok to år å få prosjektet på plass. Et prosjekt som blant annet fikk 1,4 millioner kroner i støtte fra Norsk Filmfond.

– Etter at opptakene ble gjort, har vi sittet elleve måneder i redigeringsrommet. Nå jobber jeg også med en kortere versjon som skal til utlandet, sier han om serien som i tillegg til TV2 sendes på SVT.

Elvebakk starta filmkarrieren i TV Helgeland, da han i 1990 bestemte seg for å komme hjem en tur etter endte studier.

– Da var jeg begynt å bli mer åpen homofil, og tanken på å komme tilbake til Mo var ikke lenger så skremmende. Da var det flere som var åpent homofile i byen, og jeg fant blant annet et miljø ved teateret. Men etter et halvt år fikk jeg tilbud om å jobbe i NRK, så da dro jeg igjen, sier han.

Prisbelønt

Han ble i statskanalen i flere år, og jobbet både med fjernsyn og radio. Han er mannen bak den prisbelønte dokumentarfilmen "Den hemmelige klubben", som handler om situasjonen til homofile på 40- og 50-tallet, da homofili fremdeles var forbudt i Norge. I tillegg har han blant annet laget dokumentaren "Et positivt liv", som handler om livet til fire HIV-smittede i Norge, Sverige og Danmark. De siste seks årene har han jobbet frilans som dokumentarfilmskaper, og er nå tilknyttet Motlys, et av Nordens ledende produksjonsselskaper innen film.

– Motlys er jo kjent for alle de gode dokumentarene til Sigve Endresen, som ofte handler om alvorlige tema, sier Elvebakk.

Nå håper han serien om det homofile håndballaget kan bidra til å fjerne homotabuet og machokulturen innen idretten - som omtrent er "siste skanse" når det gjelder åpenhet rundt temaet.

– Det har jo skjedd mye ellers i samfunnet; i militæret, i kirka og overalt ellers. Bare ikke i toppidretten, sier han.

Politikerne på banen

Kenneth Elvebakk mener idretts-Norge mister mange talenter på grunn av den manglende åpenheten. Noe han prøver å få politikerne til å forstå - og gjøre noe med.

– Jeg gikk til Karita Bekkemellem fordi jeg mener at noen bør ta tak i dette. Særlig etter at idrettspresidenten gikk ut og sa at man ikke kunne gjøre noe i forhold til homofile - fordi man da ville diskriminere alle andre. Men man driver holdningsskapende arbeid i forhold til blant annet integrering av utlendinger og i forhold til kjønn, sier han, og mener det er på høy tid at dette tas tak i.

Noe som bifalles av både likestillingsminister Bekkemellem og kulturminister Trond Giske. Tidligere denne uka gikk de ut i Dagbladet og etterlyste idrettsforbundene.

– Jeg tror det er fornuftig å ta en prat med idrettsforbundet sentralt og henstille til at de intensiverer det holdningsskapende arbeidet. Det kan helt sikkert gjøres mer for homofile idrettsutøvere, sier Giske til Dagbladet.

Macho = heterofil?

Raballder-regissøren snakker om at "hore" og "jævla homo" er de mest brukte skjellsordene – også på idrettsarenaen. At machokulturen gjør det vanskelig for homofile i en røff idrettshverdag. I en kronikk i Dagbladet skriver han sammen med Øivind Brevik, lederen i Raballder håndballklubb: "Homofobi og machokultur i garderoben fører trolig til at mange talentfulle gutter slutter med idrett. Hvorfor er det ingen idrettsledere som bryr seg om at Idretts-Norge mister framtidige talenter?"

– Noe man ofte får spørsmål om, er om det "skjer noe spennende i dusjen". Men det gjør det jo aldri! Selv var jeg veldig redd for at noen skulle oppdage at jeg var homofil, og jeg torde aldri å se på de andre engang, sier han om tiden som idrettsutøver.

Og at det er snakk om noen fisefine skruller på Raballder, er langt fra sannheten.

– Det er en forsker som sier at det finnes en sterk kobling mellom maskulinitet og heteroseksualitet. Men det er jo bare tull! Når gutta på laget går på banen, er de macho som noen, sier han.

Artikkeltags