Inntrykket etter søndagens kirkekonsert i Gruben kirke er først og fremst preget av et meget velspillende Mo Hornmusikk. De hadde invitert Haukneskoret og Nordsida Storband til å delta i den felles kirkekonserten, i god Mo Hornmusikk-tradisjon, og slik de gjennom mange år har knyttet sterke bånd til det øvrige amatørmusikklivet i Rana.
Harmonisk klang
Sammen framførte de i alt 13 musikkstykker, der de tre medvirkende gjennomførte hver sine avdelinger. Først ut var Haukneskoret, som startet med den kjente "Nå tennes tusen julelys". Koret er velsignet med relativt lik besetning på manns- og damestemmene, med 12 damer og 10 menn, og dette gir da også en fin fylde i klangbildet. De framførte fire sanger som alle hadde et rolig og harmonisk uttrykk, og de ble akkompagnert av en stødig Bjørn Skogly ved pianoet. Koret har tydelig jobbet godt med klangbildet gjennom høstmånedene.
Nordsia Storband sto for de fire musikkstykkene i andre avdeling. De startet med den litt glemte perlen "A nature boy", der dirigent Hane Berit Nielsen hadde en fin dialog på sopransaksofon med vokalist Terje Evensen. De framførte også to andre klassikere; "Over the Rainbow" og "Shadow of your smile". Dette snart tre år gamle storbandet viser stor spilleglede, selv om de ikke alltid er like klokkerene og presise som "storebror" Mo Hornmusikk. De viser imidlertid stor spilleglede og fyller et klart behov i Ranas musikkliv.
Nerve og intensitet
De siste førti minuttene av konserten var viet hovedarrangøren; Mo Hornmusikk. Også de hadde valgt fem musikkstykker i den rolige sjangeren, som likevel hadde både nerve og intensitet. Hornmusikken startet med "Nimrod" fra Enigmavariasjonen av Edward Elgar. Elgar er Storbritannias kanskje mest kjente komponist, og hans musikk er meget vakker og delvis også mektig i sitt rolige uttrykk. Avslutningen av stykket ble framført med en følelsesmessig nerve som fikk nakkehårene til å reise seg.
Det neste stykket, "Canzona", er kvikkere og med langt mer temposkifter og også skiftende i intensitet. Her presenteres de forskjellige temaene før de veves sammen og alt løses opp igjen mot slutten. Det er et meget moderne musikkstykke, selv om Peter Mennin komponerte det for mer enn femti år siden. Mo Hornmusikk klarer å fange inn nerven i stykket slik at det formidles nært og presist, med en meget fin helhet i klangbildet. Den presise avslutningen satt som en piskesnert!
Vi fikk så høre "Fjell Noreg" av C. G. Sparre Olsen. Dette er et stykke som samtidig er rolig og intenst, med delvis umerkelige temposkifter. Også her spiller Mo Hornmusikk slik at de taler direkte til publikums følelser.
Nest siste stykke var "The Year of The Dragon", en meget spennende komposisjon som de også har spilt tidligere. Det er melankolsk, mektig, delvis smektende og også klagende, som når fløyta får svar fra trompeter med sordin, før sopransaksofonen klagende svarer dem alle. Og med en nydelig og forsiktig avdempet avslutning der fløyta avtoner det hele.
Følelser
Tradisjonen tro var avslutningsstykket "Deilig er jorden". Her har Mo Hornmusikk gjennom flere år valgt å framføre stykket i arrangementet til Nils E. Nikolaisen, som har en lang og forsiktig intro før det kjente temaet tar over. Hele arrangementet, med mellomspill og temavariasjoner, er preget av forsiktighet og et avdempet uttrykk, slik også avslutningen er. Derved blir fokus rettet mot å lytte til tonene, i stedet for at alle skal synge med i siste vers. Det kan være vel så mektig som korversjonen.
Mo Hornmusikk framsto i meget god form. De var ikke fulltallig i besetningen på søndag, noe som ikke merkes da de er så solide i spill i alle instrumentgrupper. Søndag talte de til publikums følelser. Det er tid for det, nå i adventstida.
Ivar Hartviksen