Etter lang tids tørke er endelig Studentteateret på Nesna oppe og går igjen. En norsklærer, en dramalærer, en dramastudent, en allmennlærerstudent og et knippe studenter fra musikk og PEFU (Praktisk estetisk fagutdanning) var det som skulle til.

Etter en sped oppstart i høst med mye frem og tilbake tok de sats nå i vår og satte opp Ionescos "Den Skallede Sangerinnen". Et stykke som ikke er like lett å forstå som det er å forelske seg i.

Glemt

– Vi hadde glemt hva det var vi falt for med "Den Skallede Sangerinnen". Hadde glemt humoren i det vi sa. Vi har øvd så lenge på replikkene, at vi synes ikke de var noe morsomme lenger, smiler Runar Olsen etter premieren.

Han spiller Herr Smith i "Den Skallede Sangerinnen", en typisk engelsk herre, med en engelsk avis og engelske tøfler på bena.

– Vi er ikke akkurat vant til publikum. Jeg merker jeg hadde problemer med å stoppe opp når de lo. Ler dere nå, liksom? fortsetter han.

– Gjør man det i teaterverdenen da? skyter Maria Kaggerud Johansen inn. Hun spiller Fru Smith. En engelsk hustru som synes en av de store spørsmålene i livet er hva de hadde til middag.

Absurd

"Den Skallede Sangerinnen" blir regnet som det første eksempelet på absurd teater. Det tar for seg hverdagens småsnakk og hvor meningsløst det egentlig er. Samtidig er det med humor og varme de underlige karakterene fremstilles. Dette gjør aldri stykket tragisk.

Ionescos teaterstykke har blitt spilt for fulle hus i den vesle teatersalen Thèâtre de la Huchette siden 1957 i Paris. Nå har det også funnet veien til lille Nesna.

– Hørte dere som de lo av håret mitt? Spør Eirik Berglund. Han innehar rollene som den maskuline delen av ekteparet Martin. Herr og Fru Smiths gode venner.

– Var det håret ditt de lo av! Jeg lurte fælt på om det var noe jeg gjorde.

Elise Adamsrud puster lettet ut. Hun er helt ny i teaterverdenen. Før "Den Skallede Sangerinnen" hadde hun aldri stått på en scene. Nå spiller hun Fru Martin med en overbevisning som gjør det vanskelig å tro.

Stolt

Kristin Jørgensen underviser ved Høgskolen i Nesnas dramaseksjon, og har bidratt på regissørsiden denne våren. Hun er stolt over Studentteateret.

– Jeg er så glad for at noen tok ansvar og laget ei så nydelig forestilling. Og jeg er vanvittig stolt over at vi har studenter på Nesna som gir jernet! Sier hun. I neste øyeblikk står champagnespruten i taket. Premieren skal feires som seg hør og bør.

- Så du noen forskjell på premieren og generalprøven da? Det er Eirik som spør.

Kristin blir stille, så sprekker ansiktet i et smil:

– Det er jo det som er så bra.

– På generalprøven hoppet jeg over en side tekst. Runar rister på hodet. Det er ikke lett å huske all teksten. Det er mye merkelig som har blitt til under Ionescos penn.

– Jeg tenkte på det i dag. At dette er det lenge siden jeg har sagt, sier Elise og ler.

Til høsten

Studentteateret har fått spørsmål om å sette opp forestillinga si i åpningsuka til høsten. Det betyr importering av brannkapteinen fra Oslo. Og hvem vet hvor Fru Smith er?

– Jeg er på en måte på ferie da. Lars Strandbakken protesterer med et smil på lur. Han er nok ikke klar for å forlate rollen som brannkapteinen helt.

– Vi spanderer billetten, sier Kristin.