Gå til sidens hovedinnhold

Takk for i år, Træna og havfolket

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Trænafestivalen 2017 er nå et avsluttet kapittel, i alle fall for oss publikum. Festivalen har rukket å fylle 15 år i år. Hadde man sagt for 20 år siden at det skulle skapes en folkefest i slike proporsjoner der ute, ville nok de fleste ledd.

De siste dagene har festivaldeltakerne kunne velge blant 39 konserter fra forskjellige sjangere, de har bada i havet, deltatt på Trænathlon, yoga, padling, seiling, til topps-tur og Pride. Alt dette ute i havgapet. I all slags vær.

Dette hadde aldri vært mulig uten at lokalbefolkning spilte på lag. Hele øyriket drar en bit av lasset når 3500 festivaldeltakere og nesten 1000 frivillige, pressefolk, sponsorer og artister inntar Træna.

De stiller boligene sine til disposisjon, de utvider både åpningstidene sine og utvalget sitt, kjører bagasje, selger mat og drikke i gatene og det er kun kreativiteten som setter grensene for hva de bidrar med og til.

Hele øyriket er involvert i denne store folkefesten. Og alt av overskudd går tilbake til nærsamfunnet.

Trænafestivalen skaper identitet og bolyst, ungdommene som bor der i dag er stolte av hjemplassen sin, og opplever det som status. Og den viser oss at kultur kan oppleves overalt.

Men så var det dette med at der det er mye folk, blir det ofte mye fyll. Og det har det også vært på Træna i år. Det er folk som har reist hjem tidligere for at andres fyllefest ble litt mer enn de musikalske festlighetene de selv ønsket.

Det har også vært snakket mye om mindreårige som er på øya kun for å drikke.

Her kan jeg ikke gjøre annet enn å mene at det vil være vanskelig å ha 18-årsgrense på fergene og båtene ute i havgapet. Det er langt fra festivalens ansvar å se til at andres barn holder seg edru.

Det vil alltid bli mye fyll når så mange mennesker møtes til festival. Men her har festivalen virkelig gjort sitt for å opprette en infrastruktur som til daglig ikke fins på øya med sine 450 innbyggere.

Festivalen betaler selv en halv million for sikkerhet. I tillegg kommer lege, Røde Kors og ambulansebåt.

Det Trænafestivalen virkelig har oppnådd er at de har oppdratt helgelendingen til å gå på festival, selv om de ikke kjenner navnet på artistene.

Det så vi i 2012 da festivalen ble utsolgt før de hadde offentliggjort en eneste artist.

I år kunne vi dog finne flere lokale navn på plakaten. Blant annet nesnabandet Que Duh Ska, Emilie Sofie fra Utskarpen, Ole Martin Monsen Sandberg fra Rana og Hogne Langset fra Nesna.

Træna gir oss gode musikalske opplevelser ute i havgapet, og vi har gjennom de siste 15 årene lært at vi skal tørre å gå på noe vi ikke vet om vi liker.

Det er det ikke bare vi helgelendinger som har oppdaget. Folk fra hele landet tar turen. Ja, folk fra hele verden faktisk. Filmteam fra Frankrike og Sveits har vært på plass. Året etter at et tysk tv-team var der, ble festivalen besøkt av flere hundre tyskere.

Og i år var et filmteam fra den britiske tv-kanalen BBC på plass. De reiser rundt i verden for å presentere verdens fem mest ekstreme festivaler, og har valgt seg Træna som en av disse.

Dette og mye annet kan du lese om på våre nettsider. Der finner du i skrivende stund mer enn 30 saker fra årets festival. Det er bildeserier, anmeldelser og folkelivsaker. Jeg håper du finner noe som faller i smak. Vi har i alle fall gjort vårt ytterste for at det skal være noe for alle og enhver å lese.

Lisa Ditlefsen

Kulturleder i Rana Blad.

 

Kommentarer til denne saken