Tre kjemper om Havmannprisen

Av
Artikkelen er over 15 år gammel

RANA: Det nærmer seg tildeling av Havmannprisen. Her presenteres å rets tre kandidater.

DEL

Havmannprisen ble oppretta i 1998. I år er sjette gang den utdeles. Det skjer i forbindelse med Havmanndagene på Mo i begynnelsen av mai. Prisen skal gå til en forfatter med nordnorsk tilknytning. Boka skal ha litterære og fortellermessige verdier og skal kombinere kvalitet og folkelig appell. En jury av fagfolk utpeikes hvert år, med en person hver fra Norsk forfattersentrum i Tromsø, Nordland fylkesbibliotek, Rana bibliotek og Mo Libris. Prisen utdeles av Rana bibliotek og Rana fylkesbibliotek i fellesskap, med økonomisk støtte av Mo Libris og Sparebanken Rana. Årets jury består av: Ingeborg Arvola, Sissel Holtet, Rolf Einum og Stein Arve Myrbakk.

Tidligere har Odd Klippenvåg (oppvokst på Laupstad i Lofoten, nå bosatt i Oslo), Laila Stien (oppvokst i Rana, bosatt i Alta), Hanne Ørstavik (oppvokst i Tana, bosatt i Oslo) og Dag Skogheim (oppvokst i Sandnessjøen, bosatt i Levanger) fått prisen.

Kiosklitteraturen med

De fleste i den lange lista av nordnorske bøker er utgitt på lokale småforlag eller såkalte «Eget forlag», men det er også ei betydelig gruppe forfattere som får utgitt bøkene sine på våre store forlag. Mange av disse utgivelsene er av de som regnes blant det betydelige av det som vi hvert år omtaler som den nye norske litteraturen. Juryen har også i år hatt mange kvalitetsbøker å velge i. Juryen har heller ikke oversett den såkalte kiosklitteraturen eller serielitteraturen som gis ut av blant annet forlag som Bladkompaniet. Det er bøker som har stor folkelig appell, som kjøpes for en billig penge og som leses av enormt mange, både gamle og unge. Trine Angelsen fra Fauske, Kjellaug Steinslett fra Utskarpen og Bente Pedersen fra Troms er tre av disse nordfra som har så stor produksjon og en så stor leserkrets at de såkalt seriøse forfatterne bare kan drømme om det for sin del.

Tre kandidater

Det står nå, etter grundig arbeid, tre kandidater igjen for juryen å velge mellom når det rett etter påske skal avgjøres hvem som får Havmannprisen 2002: Debutanten Endre Lund Eriksens «Pitbull-Terje går amok», Morten Harry Olsens «Mississippi Neo» og Ragnhild Nilstuns «For kjærlighets skyld». Det er ingen selvfølge hvem av de tre som vil få prisen. Det trenger ikke være noen hemmelighet at Morten Harry Olsen (fra Narvik) sto sterkt i diskusjonen blant juryens medlemmer om hvem som skulle få Havmannprisen for 2001. Det gjaldt romanen «Mord og galskap». I 2002 ga han ut en revidert og delvis omskrevet utgave av «Mississippi» fra 1990. Olsen er en kresen og formbevisst forfatter som det er en fryd å lese. Handlinga i «Mississippi Neo» er lagt til Amerika, og Olsen er også tydelig inspirert av amerikanske litteratur. «Det gis ikke ut mange slike bøker i Norge i dag», var konklusjonen hos Rana Blads anmelder da boka ble omtalt i avisen i 2002.

Ragnhild Nilstuns «For kjærlighets skyld» er andre boka i noe som skal bli en trilogi. I innledninga til første bok i serien, «For mitt blikk» fra 1996, forteller forfatterinna hvordan hun med utgangspunkt i et gammelt fotografi forsøker å mane fram bildet av oldemora, og det er dennes historie hun forteller. Handlinga er lagt til 1870-1880-åra.

Nilstuns fortellerform er den tradisjonelle og realistiske. Dette er imidlertid ei form hun behersker, for Nilstun er dyktig og greier å skape levende mennesker og et miljø som leseren lever seg inn i. Romanene gir et tydelig tidskoloritt og fine kulturhistoriske detaljer. Som i det øvrige Nilstun har skrevet, er det kvinnene som står i sentrum. Dette er romaner (for det er nok en fordel å lese de to som til nå er kommet, i sammenheng) som ved sida av litterær kvalitet også fyller statuttenes krav om folkelig appell. Nilstun bor i Trømsø.

«Pitbull-Terje går amok» er Lund Eriksens første bok, men han har tidligere gitt ut et hørespill og fått trykt noveller i forskjellige antologier. Han er født i 1977 og er oppvokst i Bodø. Debutboka er ei sjarmerende og, i alle fall tilsynelatende, enkel fortelling på rundt to hundre sider om to guttunger i grunnskolealderen som begge ikke har det så greit heime. De står likevel tappert på for å mestre livet og for å hjelpe den av foreldrene de bor sammen med. Jims mor har psykiske problem som gjør det vanskelig for henne å fungere når hun har folk rundt seg. Terje bor sammen med en far som ikke har det mindre vanskelig.

Dette er ingen grå og tåredryppende sosialrealisme. Tvert imot. «Pitbull-Terje går amok» er først og fremst ei munter historie, inndelt i korte kapitler og dyktig fortalt i en enkel prosa. Ella K. Okstads illustrasjoner står godt til tonen i fortellinga.

Artikkeltags