Tyskerbrakkene blir renovert

Grønsvik Hærkystfort har de to eneste tyskerbrakkene i Nordland som ikke er endret etter krigen, og som står i sitt opprinnelige miljø. Nå har Helgeland Museum fått midler til å renovere brakkene. Foto: Hedda Hiller Koteng

Grønsvik Hærkystfort har de to eneste tyskerbrakkene i Nordland som ikke er endret etter krigen, og som står i sitt opprinnelige miljø. Nå har Helgeland Museum fått midler til å renovere brakkene. Foto: Hedda Hiller Koteng

Artikkelen er over 13 år gammel

Med 162.000 kroner i støtte fra stiftelsen UNI er Inge Sørgård ved Helgeland Museum i havn med finansieringen.

DEL

Renoveringen av tyskerbrakkene ved Grønsvik kystfort er i gang.

– Å, har vi fått penger? Den meldinga hadde ikke nådd fram til meg ennå, sier en fornøyd Inge Sørgård ved Helgeland Museum.

Han forteller at med tilsagn om 162.000 kroner har museumsstiftelsen fått akkurat det de søte om fra UNI.

– Vi regnet oss fram til at renoveringen av brakkene kom til å koste 202.000 kroner, og at vi kunne stable 40.000 kroner på beina sjøl. Men vi er allerede i gang med arbeidet, og har blant annet fått skiftet ut vinduene, sier Sørgård.

Får berget brakkene

De to tyskerbrakkene ved Grønsvik kystfort ble flyttet dit fra Mosjøen på 1990-tallet, men var i til dels dårlig stand. Sørgård forteller at det er snakk om "lembrakker", brakker montert sammen av ferdige lemmer. Det gjorde dem enkle både å ta ned og sette opp. De to brakkene som er bevart ved Grønsvik Hærkystfort, var opprinnelig en stor brakke. Disse er de eneste brakkene igjen i Nordland som ikke er endret siden krigen, og som står i et originalt miljø.

– Tyskerne innførte de første ferdighusene i Norge med disse brakkene, de er veldig spesielle i den norske byggetradisjonen. Det finnes brakker andre steder i fylket, men ikke som en del av sitt naturlige miljø, sier Sørgård.

Men han forteller at de to brakkene til dels var skjemmet av råte og knuste vinduer. Noe museet er i gang med å utbedre.

– Vi har fått overført en del midler fra Lurøy Kommunale Krigshistoriske Stiftelse, som hadde ansvaret for fortet før Helgeland Museum tok over i 2004. At vi nå har fått midler fra UNI, betyr at vi også har litt til overs etter at vi har fått renovert brakkene. Penger vi blant annet skal bruke til å bedre adkomsten til anlegget for publikum, sier Sørgård.

Han sier at førsteprioritet er å sørge for å berge brakkene, men at tanken er at de også kan brukes blant annet til magasiner og utstillingslokale i framtida.

Museumsanlegg

Grønsvik Hærkystfort ble bygget av tyskerne i perioden mellom 1942 og 1945, som en del av Atlanterhavsvollen, og var i bruk allerede fra høsten 1942 som en del av okkupasjonsmaktens forsvar mot angrep fra de allierte. Fortet var en del av artillerigruppe Sandnessjøen, en av to artillerigrupper på Helgeland, og skulle sammen med ni andre batterier beskytte innseilingene til Sjona-, Rana,- og Vefsenfjorden, og i forlengelsen av dette hovedveien gjennom Nordland og Nordlandsbanen. Etter krigen ble fortet utsatt for en del ødeleggelser, men i 1989 tok lokale krefter tak i det gamle kystfortet. Målet var å utvikle fortet til å bli et museumstilbud og en attraksjon i reiselivssammenheng.

I dag er fortet til dels restaurert, og omgjort til museum med utstillinger om krigen generelt og kystfortene spesielt. Her finnes også en utstilling om Omega; det verdensomspennende navigasjonssystemet for amerikanske atomubåter som var i drift fram til 1997, og der eneste norske stasjon lå i Aldersundet i Lurøy.

Stiftelsen UNI, som har bevilget penger til kystfortet, er "en allmennyttig stiftelse som gir økonomisk støtte til tiltak som verner mennesker og fortidsminner". UNI har hittil i år gitt støtte til 78 prosjekter med til sammen nesten 20 millioner kroner, står det i en pressemelding fra stiftelsen.

Artikkeltags